Oppdyrking av villgjær og bakterier

Steg to oppdyrkingen av villgjær og bakterier ble startet i dag (eller i går, strengt tatt).En liter startervørter, denne gangen med en liten slump humle, ble kokt opp i går kveld. Jeg lot også denne stå og kjøle seg ned på kjøkkenet uten lokk (men med sokk). 

I dag tidlig ble de fire starterkulturene bedømt. En hadde fått et muggbelegg, og ble kastet i do. En annen luktet fælt, som infisert øl rett og slett, så den fikk ble med til dodraugen. De to siste luktet greit, om ikke veldig godt, og ble tilsatt den nye startervørteren. Jeg tror nok at jeg burde ha brukt humle i den første startervørteren også.

Mugg på en av starterene. Denne ble kastet.

Høster mer villgjær og bakterier under kjøling av den nye startervørteren. Denne også med en kledelig nylonsokk over seg.

Nå er den nye startervørteren i en glassballong med gjærlås og skal få stå noen uker før jeg gjør en vurdering på om jeg har en kultur jeg kan bruke til å lage et nytt surøl.

Garmbic, andre takning

Så forrige forsøk på spontangjæret øl endte på tragisk vis. Det stopper ikke meg fra å prøve på nytt! På torsdag kveld kokte jeg opp en liter startervørter som ble fordelt på fire små glass. Glassene ble desinfisert i stekeovnen, og så pyntet med en kledelig nylonsokk over åpningen (for å hindre eventuelle insekter å havne oppi vørteren). To ble plassert ute, foran og bak huset, og to inne; en ved øleskapet mitt og en under en luftelyre. Her fikk de stå natten over, før glassene fikk lokk på (løst påsatt slik at det ikke bygges opp trykk).

Jeg glemte å lage startervørteren med humle, slik jeg gjorde sist. Humlen beskytter ølet mot bakterier (blant annet laktobakterier), og jeg merker at starterne ikke lukter godt. Jeg antar dette skyldes laktobakterier som har fått gode forhold, i motsetning til sist gang hvor det nok var brettanomyces som dominerte (da luktet starterne stort sett godt; en luktet druer!).

Jeg lar starterne stå litt til før jeg en vurdering på om jeg skal beholde dem eller starte på nytt. Jeg har også mulighet til å høste fra de to surølene jeg har stående (Vill jul i klosteret og Imperial stout).

Desinfisering av glass i ovnen. Siden vørteren helles oppi kokende, er det en fordel av glassene er varme slik at de ikke sprekker.

Glessene fylt opp med vørter og påsatt kledelige nylonsokker.

Tragedie!

I dag opplevde jeg alle hjemmebryggeres mareritt. Kranen på gjæringskaret med surølet mitt, garmbicen, ble ødelagt i går kveld, og i løpet av natten hadde halve ølet rent ut. Det ble ikke bedre av at ølet sto i klesskapet. Da jeg oppdaget det i dag tidlig, og begynte å rydde vekk klær og sko som var pakket rundt, begynte ølet å disse ut, og kranen knakk. Totalt rant vel fort ti-tolv liter øl utover skapet og gulvet. Morgenen gikk vekk til tørking og vasking. I praksis er surølprosjektet mitt utsatt et år. For å sitere Knut Lystad: Fy Søren klype så hardt at man får merke og kan saksøke Søren!

#116 Tzarens stout

Sagaen om de to gjærstammene og fire ølene er snart ved veis ende. I går ble det siste ølet brygget med white labs wlp013-gjæren. På programmet sto en imperial stout.

Oppskriften er løst basert på en tidligere imperial stout som jeg brygget i 2010 (!). Maltsammensetningen og humletilsetningene er forenklet, og jeg bruker en annen gjær, så jeg forventer strengt tatt ikke et identisk øl.  Gjæren ble høstet en snau time før den ble tilsatt vørteren, og allerede i dag er gjærlåsen full av gjær og det er øl overalt i gjæringskaret.

I stedet for Billingtons Molasses, brukte jeg Dark Muscavado. Jeg er ikke sikker på hvor stor forskjell det er på disse typene, men mange har brukt Dark Muscavado i mørke øl med stort hell.

Garm Tzarens stout
22 liter, 75 % utytte


Malt:
4,2 kg pale ale malt

0,6 kg havreflak, ristet i ovnen på 175C i 15 min
0,2 kg brunmalt
0,4 kg ristet bygg
0,2 kg mørk karamellmalt
2 kg lys spraymalt

Humle:
70 g target 11,2 % i 60 min
30 g fuggles 5,1  % i 5 min

Gjær:
White Labs wlp013 London ale, slurry fra #114 Havrestout


Innmesk: 52°C. 62°C i 30 min og 72°C i 30 min. Utmesk 78°C i 10 min. Skylt mesken med seks liter vann.

Koketid: 90 min
OG(e): 1.094
FG(e): 1.025
IBU: 88
EBC: 69

Gjæres ved 18°C i tre dager, deretter romtemperatur i elleve dager.

Dark Muscavado for smak og spraymalt for å øke OG.

Deilig, mørk vørter.

Dårlig utbytte, dessverre, men fortsatt innenfor imperial stoutkategorien.

Notater:
Etter brygging: Endte på 23 liter, OG 1.085.

26.9.14: Sjekket tilstanden i gjæringsskapet etter 24 timer, og her hadde gjæren presset seg opp gjennom gjærlåsen, og det fløt øl utover alt. Gjæren er tydeligvis lykkelig.

28.9.14: Akiviteten har roet seg ned. Økte temperaturen til 19°C.

29.9.14: Økt temperaturen til 20°C.

30.9.14: Satt ølet i romtemperatur. SG omtrent 1.030 (litt vanskelig å lese av nøyaktig på grunn av mye skum. Smakte lovende.

14.10.14: Tappet ølet på fat med 110g sukker. FG 1.022, 8,5 %. Tappet også to liter på en glassballong sammen med 35g medium franske eikekuber som har ligget i bourbon. 

#115 Ond Tvilling

Mens resten av blankvåpenmiljøet har begynt å samle seg på Kløfta for episk strid og røverhistorier, er jeg hjemme og brygger (skal opp og denge i morgen, så det går bra!). I dag brygges det en amerikansk amber ale, vestkyststil. Oppskriften er basert på Jamil Zainasheff og Heretics Evil Twin. Jeg har justert ned OG, slik at det passer mitt oppsett. Det gir meg en estimert alkoholprosent på rundt 5,5 % og det er mer enn nok.

Garm Ond Tvilling
22 liter, 75 % utbytte

Malt:
4 kg pale ale malt
0,5 kg münchnermalt, 15 EBC
0,2 kg victory malt, 55 EBC
0,45 kg pale crystal malt, 75 EBC
0,2 kg mørk krystallmalt
0,1 kg pale chocolate malt, 905 EBC

Humle:
14 g centennial 10,2 % i 20 min
14 g amarillo 8,8 % i 20 min
28 g centennial 10,2 % i 10 min
28 g amarillo 8,8 % i 10 min
28 g centennial 10,2 % ved kokeslutt
28 g amarillo 8,8 % i 20 ved kokeslutt


Gjær:
Wyeast 1056 American ale, 1,3 dl slurry

Innmesk: 52°C. 62°C i 30 min og 72°C i 30 min. Utmesk 78°C i 10 min. Skylt mesken med seks liter vann.

Koketid: 75 min
OG(e): 1.056
FG(e): 1.015
IBU: 51
EBC: 37

Gjæres ved 18°C i tre dager, deretter romtemperatur i elleve dager.

Notater:

Etter brygging: Endte på 23 liter, OG 1.056. 

23.9.14: Økt temperaturen til 19°C. 

24.9.14: Økt temperaturen til 20°C. 

25.9.14: Satt inn i romtemperatur. SG 1.014.

6.10.14: Tappet på fat med 97g sukker. FG 1.014, 5,5 % abv. 

#114 Havrestout

Tapping av vørter over på gjæringskar.

Det begynner å bli lenge siden jeg har brygget en skikkelig imperial stout, og det er det på tide å gjøre noe med. For å få nok gjær til et skikkelig stort øl, lagde jeg først en havrestout.

I motsetning til forrige havrestout, brukte jeg havreflak i stedet for havremalt. Flakene er ristet i ovnen på 175 °C  i 15 min.

Jeg klarte å glemme å måle opp 120g med ristet bygg. Jeg hadde 80g rester, og hadde kjøpt inn en ny pose, men jeg klarte likevel å glemme. Uansett blir ølet mørkt nok, og det er gode mengder sjokolademalt i brygget.

Garm Havrestout
22 liter, 75 % utbytte

Malt:
3,7 kg pale ale malt
0,7 kg havreflak
0,2 kg krystallmalt
0,2 kg sjokolademalt
0,08 kg ristet bygg

Humle:
20g target 11,4 % i 60 min
25 g fuggles 5,1 % i 5 min

Gjær:
White labs WLP 013 London ale yeast, 1,2 liter starter i henhold til mrmalty.com

Innmesk: 52°C.  62°C  i 25 min og 72°C i 30 min. Utmesk 78°C i 10 min. Skylt mesken med seks liter vann.

Koketid: 75 min
OG(e): 1.052
 FG(e): 1.015
IBU: 29
EBC: 57

Gjæres ved 19°C i tre dager, deretter romtemperatur i elleve dager.

Notater:

 Etter brygging: Utbyttet etter mesking ble noe dårlig (69 % i stedet for 78 %), så jeg justerte ned humletilsetningene med 5g. Endte tilslutt på 22 liter, OG 1.046.

Målig av OG. Bryggepermen ses i bakgrunnen.

10.9.14: Satt i romtemperatur.

25.9.14: Tappet på fat. FG 1.014, 4,2 % abv. Smaken virker lovende. 

#113 Lowland ale

Sommeren er over og det begynner å bli ledige fat. Endelig kan det brygges igjen. Jeg har hatt lyst til å brygge Jamils "Evil Twin" og en ny imperial stout. Oppskriftene er klare og ingredienser er kjøpt inn. Men for å bygge opp nok gjør, tenkte jeg at jeg kunne brygge noen mindre øl først. Til "Evil Twin" skal jeg bruke Wyeast 1056, så da passer det bra med en skotsk ale som "gjærstarter".

Garm Lowland ale
22 liter, 75 % utbytte

Malt:
2,7 kg pale ale malt

0,3 kg münchnermalt, 15 EBC
0,5 kg pale crystal malt, 75 EBC
0,25 kg krystallmalt, 162 EBC
0,1 kg pale chocolate malt, 900 EBC

Humle:
22 g fuggles 5,1 % i 60 min


Gjær:
Wyeast 1056, 1 liter starter iht mrmalty.com


Innmesk: 62°C. 69°C i 75 min. Utmesk 77°C i 10 min. Skylt mesken med seks liter vann.


Koketid: 75 min
OG(e): 1.040
FG(e): 1.010
IBU: 14
EBC: 34

Gjæres ved 17°C i tre dager, deretter romtemperatur i elleve dager.

Notater:

Etter brygging: Endte opp med 22 liter, OG 1.040. Helt perfekt. Slet med å få kjølt ned skikkelig, er nok fortsatt ganske varmt vann i springen.

7.9.14: Satt inn i romtemperatur. SG 1.012.

Vill jul i klosteret

Dette skal stå og gjære og utvikle seg over lang, lang tid.

Jeg tenkte allerede under brygging av #111 Jul i klosteret at det hadde vært moro å gjøre noe spesielt med en del av ølet. Så kom jeg plutselig på at foreldrene mine har et kirsebærtre i hagen sin, og da begynte ideene å surre.

Jeg sjekket bloggen til The Mad Fermentationist og hans nye bok, American sour beer (anbefales), siden jeg tenkte at dette kunne bli et godt surøl. Ut i fra det jeg kunne lese, er det vanlig å tilsette bakterier sammen med frukten. Det var dessverre utsolgt for de vanlige bakteriekulturene til Wyeast og White Labs, så derfor kjøpte jeg kun et rør med brettanomyces lambicus fra White Labs (for å eventuelt rydde opp i bismaker fra bakterier som diacetyl).

Omtrent 310g ferske kirsebær, klare for å smaksette min mørke belgiske sterke øl (for et navn!).

Jeg tok omtrent 4 liter av ølet over på egen glassballong. I den lå 310g utstenede kirsebær (sur type). Kirsebærene er ferske, plukket i dag, og ubehandlet.  Forhåpentligvis er det en interessant bakterie- og gjærflora på brene. Jeg (det vil si madammen) sørget for å få med saften også. Dette skal nå få stå og godgjøre seg i flere måneder, kanskje et år. Det blir spennende å se hvordan denne utvikler seg.

21.12.14: Tappet på ti 0,33l flasker med 21g sukker. FG 1.003 (med karboneringssukker). Smaker nydelig med en ren, men ikke for voldsom, surhet. Dette ble kjempebra!

Brettanomyces - myter og teknikker

Det virker til at det finnes mye myter og redsel for brettanomyces. Men hva er sant, og hvordan kan man bruke denne gjæren til ølbrygging. Jeg er på ingen måte noen ekspert, men her er noe av det har jeg lært.

Noen myter:

Brettanomyces lager surøl:
Hvis brettanomyces får tilgang til mye oksygen, kan den produsere eddiksyre, men i all hovedsak så er det ikke brettanomyces som er ansvarlig for syren i surøl. Dette produseres av latobacillus og pediococcus som produserer melkesyre (rundere surhet, typsik i lambic, berliner weisse) og acetobacter som også produserer eddiksyre (typisk i flamsk rød). For å unngå eddiksyreproduksjon, er det viktig å begrense oksygentilgangen.


Brett er "udødelig" og vil infisere hele bryggeriet ditt:
Brett er en meget hardfør gjær, som kan overleve i næringsfattige miljøer. Den kan metabolisere treverk, og trenge seg inn i treverket også (en av grunnene til at vinprodusenter hater brett). Når det er sagt, brett er gjær, og død som gjær (ref. Chad Yacobson).

Brett trenger sukker for å uvikle sine særegne smaker:
Det er ikke selve gjæringen som gir de funky smakene som brett er kjent for. Faktisk kan du få gjærprofiler som er tilsvarende vanlig ølgjær ved 100 % brett-gjæring. De funky smakene oppstår spesielt ved ettergjæring med brett, ved metabolismen til brett. Den vil stort sett endre miljøet sitt rundt seg til slik den vil ha det (det vil si at smaksbildet endres fullstending, nok en grunn til at både bryggere og vinprodusenter er livredde brettanomyces).

Noen tips og triks:

Brett kan bryte ned mye lenger sukkerkjeder enn vanlig ølgjær (saccharomyces). Derfor kan øl gjæret med brett (enten 100 % eller ettergjæret) bli vannaktig og tynt, hvis man ikke gjør noen grep. I vanlig brygging, hever man ofte mesketemperaturen for å få mer komplekse sukkerarter som ølgjæren ikke klarer å bryte ned. Dette fungerer ikke med brett, siden den vil klare å bryte dem ned selv. Brett mangler også evnen til å produsere glyserin som også er fylde i øl. Derfor må man gjøre andre grep hvis man ønsker fylde i ølet sitt. Havre, rug og spelt inneholder masse proteiner, som også gir følelsen av fylde i ølet. 5-10 % er nok tilstrekkelig, men prøv selv.


Ved 100 % brettanomycesgjæring anbefales det å bruke tilsvarende mengde som ved alegjæring. Et problem, spesielt med white labs rør, er at det er veldig få celler i pakkene. For å få nok celler, må gjæren bygges opp med flere steg. Jeg har heller ikke klart å få svar på hvor mange celler som faktisk er i rørene til White Labs eller pakkene til Wyeast, men Wyeasts inneholder flest.
Brettanomyces har to-tre runder med vekst, mot en for vanlig ølgjær. En brett-starter trenger derfor mer tid, rundt syv-åtte dager pr steg. Når starteren er klar, ikke sett den kaldt! Brettanomyces liker ikke kulde. Derimot klarer den seg veldig fint i romtemperatur. La den derfor bare stå til du skal brygge. Gjæringstemperaturen bør ligge over 20°C.

100 % brett-gjæring tar rundt to-tre uker. Brett er dårlig på flokkulering, men trykk og kald lagring fremskynder prosessen.

Ellers anbefaler jeg å lytte til The Brewing Network - The Session-episoden med intervju av Chad Yacobsen fra Crooked Stave og lese Chad Yacobsens masteroppgave om brett.
Det står også noe om brett i Michael Tonsmeires bok American Sour Beers. Anbefaler bloggen hans også.

Jeg fikk svar i fra White Labs. Rørene deres inneholder 50-80 millioner pr ml. Da gjenstår det bare å finne ut hvor mange ml det er i et rør...

#112 Funky Saison (Gaardsbrygg II)

I dag brygges nok et 100 % brett-øl, en funky saison. Jeg brygget et i fjor, som jeg synes ble veldig bra. Denne er veldig lik i maltsammensetningen, men humlen er en helt annen og den tilsettet veldig anderledes. Innspirert av Chad Yacobson fra Crooked Stave, så minimerer jeg bitterheten, og tilsetter heller masse humle ved kokeslutt. Jeg slang noe humle i mesken også, for moro skyld. Gjæren er høstet fra IPA'n jeg brygget tidligere i år, og i forrige uke lagde jeg en starter for å vekke den opp og gjøre den klar.

Garm Gaardsbrygg / Funky Saison 
22 liter, 75 % utbytte


Malt:
2 kg pilsmalt
0,5 kg lys münchnermalt
1 kg rugmalt
0,5 kg havremalt

Humle:
25 g sorachi ace i mesken
75 g sorachi ace ved kokeslutt, whirlpool i 15 min.

Gjær:
White labs 644 Brettanomyces bruxcellensis Trois, slurry fra IPA.


Innmesk: 52°C. 65°C i 75 min. Utmesk 77°C i 10 min. Skylt mesken med seks liter vann.

Koketid: 90 min
OG(e): 1.040
FG(e): 1.003
IBU: Tja... Beersmith sier 36
EBC: 8

Gjæres ved ca 20°C i to-tre uker.

Rug til venstre, havre til høyre. Begge er mindre enn byggmalt, så jeg knuser finere og kjører igjennom møllen to ganger. Merk at rug, som hvete, ikke har skall.

Humle i mesken. Lukter nam!

Smily!

Notater:

Etter brygging: Endte opp med 21 liter, OG 1.044. Tilsatte brett-starteren. Ristet noe på dunken for å få inn litt oksygen, men ikke så mye. Dette fordi for mye oksygen kan gi eddiksyreproduksjon (kan ikke si at jeg har merket mye til dette i de foregående brett-ølene mine). Mindre oksygen skal gi en renere gjæringsprofil. Motsatt av vanlig ølgjær, altså.

19.7.14: Allerede nede i 1.010. Aktiviteten har roet seg betraktelig ned. Smaken var...ikke særlig god, for å være ærlig. Vi får håpe det kommer seg når gjæren flokkulerer og smakene får satt seg.

31.7.14: Tappet på fat med 120g sukker. FG endte på 1.006, som gir en abv på 5 %. Smaken er fortsatt rar, men bedre enn ved første smak. Vi får se hvordan dette utvikler seg. Mulig det er humlen som er skyld i smaken, det kan i så fall lagres vekk vil jeg tro.

#111 Jul i klosteret

Det har vært en laaaaaaang bryggepause nå, men i dag ble det endelig brygging i igjen. Årets juleøl ble brygget, en belgisk mørk sterk ale. Jeg hadde lyst til å brygge en kloning av De Struise Pannepot, men endte til slutt opp med en litt enklere oppskrift, og med min egen granskuddsirup i. Jeg har lyst til å prøve å tilsette litt bakterier og brett til en del av ølet etter primærgjæringen. Vi får se...

Garm Jul i klosteret
22 liter, 75 % utbytte

Malt:
5 kg pilsmalt

0,5 kg lys münchnermalt, 15 EBC
0,2 kg special B
0,1 kg carafa II
0,95 kg egenprodusert granbarsirup

Humle:
20 g Northern Brewer 9,5 % i 60 min
30 g Bramling Cross 5,6 % i 10 min

Gjær:
Wyeast 3787 Trappist High Gravity, 2 liter starter iht mrmalty.com

Innmesk: 52°C. 62°C i 40 min og 72°C i 20 min. Utmesk 77°C i 10 min. Skylt mesken med seks liter vann.


Koketid: 120 min ( for å få oppOG)
OG(e): 1.075
FG(e): 1.010
IBU: 25
EBC: 47

Gjæres ved 18°C i tre dager, deretter romtemperatur i elleve dager.

Notater:

Etter brygging: Endte opp med ca 19 liter, OG 1.080. Jeg hadde egentlig tenkt å tilsette mer sukker underveis i gjæringen, men nå tror jeg ikke at jeg kommer til å gjøre det likevel. Hvis den gjærer ut så godt som jeg håper, så blir prosenten fort 8-9.  Det skulle bli bra i et juleøl.

7.7.14: Økt temperaturen til 19,5°C.

11.7.14: Satt inn i romtemperatur. Holder nå ca 21,5°C.

2.8.14: Tappet på fat, ca 15 liter. FG 1.012, abv 9 %. Resten tappet på en ny glassballong med 310g ferske, stenete kirsebær (sure, i fra mine foreldres kirsebær).

Bedømming av #104 Svart og Köstritzer Schwarzbier

Da jeg var i Berlin, kjøpte jeg en flaske med Köstritzer Schwarzbier. Denne regnes som et klassisk eksempel på stilen (først i listen til Norbrygg). Jeg kjøpte nettopp denne for å smake opp mot min egen.

F.V.: Garm Svart, Köstritzer Schwarzbier, flasken den kom i.

Aroma:
Garm: Brød, ristet malt, ingen humle.
Köstritzer: Sødme (diacetyl?), ingen humle.

Utseende:Garm: Svart. Kaffe lattefarget skum med fine bobler. God holdbarhet.

Köstritzer: Mørk brun, off whitefarget skum, faller fort sammen.

Smak:
Garm: Kaffe og malt. Svak bitterhet fra humle og mørk malt i ettersmaken. Ingen humle.

Köstritzer: Sødme (diacetyl?), humlebitterhet i ettersmaken.

Munnfølelse:
Garm: Lett til middels munnfølelse. Tørr. Lite CO2, ok.

Köstritzer: Lett munnfølelse. Lav kullsyre, virker ok.

Generelt:
Garm: Et godt øl, silkemyk og god. Ingen opplagte feil.

Köstritzer: Skuffende. Domineres av sødmen som jeg tror kommer fra diacetyl.

Mål opp mot typedefinisjonen, er min schwarzbier et veldig godt øl. Jeg er salvsagt ikke heeeelt objektiv, men forskjellene er såpass store, så jeg tror mange vil være enig med meg.

Ny vår, nytt håp om egenprodusert humle

Denne våren har vært betydelig bedre enn i fjor, med tanke på sol og varme, noe som tydelig ses på humleplanten min (challenger). Den er nå allerede godt over en meter lang, med tre skudd som vokser godt. I år har jeg vært flink og vannet den ofte og mye (en humleplante kan trenge så mye som 3-4 liter hver dag!).

De to humleplantene jeg kjøpe i fjor, overlevde dessverre ikke flyttingen fra liten til stor potte. Planen var derfor å kjøpe nye i år. Jeg var litt treig, slik at de humleplantene jeg ville ha var utsolgt. Jeg endte opp med å kjøpe to rhizomer av typen target, og plantet de i samme potte, i håp om at minst en av dem ville overleve. Hittil ser det ut til å være forsiktig liv i begge to, den ene har skutt opp et skudd på ca 10cm, mens på den andre har bladene som var der da jeg fikk den blitt grønne igjen. Det blir nok ikke mye humle å høste i fra disse i år, men det ser ut til at de vil slå rot, bokstavlig talt.

Granskuddsirup

Ferske granskudd. Lysegrønne og mye.

I dag dro familien ut i skogen for å samle granskudd. Disse kan nemlig benyttes til å lage granskudd sirup. Madammen hadde sett for seg å bruke dette til mat, mens jeg hadde planer om å bruke det i øl. Vi fikk nok til at begge ble  fornøyde. Oppskriften er veldig enkel:

Legg de grønne, myke skuddene i en gryte, og dekk de så vidt med vann.
Kok opp og la det koke i 30 min på middels varme.
Sil av avkoket (lågen).
Tilsettet to deler sukker til tre deler låg, og kok inn til sirup.

Innkoking til sirup

 Vi plukket omtrent en halv pose, eller fire liter, med granskudd. Lågen var lysegrønn etter koking med granskuddene. Selve innkokingen tok for vår del omtrent halvannen-to timer (fra fire til en liter). I løpet av kokingen blir sirupen lys rød, og vil nok med lenger innkoking bli mørkere og mørkere. Dette skyldes maillardeffekten (ikke karamellisering, temperaturen er for lav).

Ferdig produkt. Søt og god.

Jeg har lyst til å bruke denne sirupen i et juleøl, inspirert av De Struise Pannepot. Det vil si en belgisk mørk  sterk ale (eller var det sterk mørk?)  Må begynne å jobbe på en oppskrift.

Test av humlefilter for fat

En stund tilbake kom jeg over en produsent av humlefilter for kokekjeler og fat i USA. Jeg tipset Bryggselv.no om disse, og de er å finne i deres sortiment. Jeg kjøpte filteret for tørrhumling på fat i fjor, men har så vidt fått testet det en gang. Min engelske IPA har beklageligvis meget lite humlepreg, spesielt på smak og aroma. Ølet er godt, men ikke på langt nær en skikkelig IPA. Derfor passer det ypperlig å prøve den ut nå. Jeg tok litt rester i fra humlelageret mitt, og slumpet oppi amarillo, galaxy, cascade og litt nelson sauvin.

Litt cascade, amarillo, galaxy og nelson sauvin. Kanskje 15-20g av hver.

 Selve filteret består av finmasket nett i rustfritt stål, med et skrulokk på toppen. Lokket har også en ring på toppen som man kan feste i en snor i hvis man ønsker å ta ut filteret. Filteret fungerer best med pellets tror jeg, men sikkert også blomst. Det er forholdsvis stort, ca 7-8 cm i diameter og ca 25-30cm langt. Du kan ha masse pellets oppi.

Desinfisert og klar for ladning. Gryten er kun for å ha den i et desinfisert miljø.

For å desinfisere, fins det flere alternativer. Jeg forsøkte denne gangen å legge den i Star San, og brukte hansker som jeg også desinfiserte for å håndtere den. Litt vanskelig å holde dem desinfiserte mens man holder på med humlepose og åpning av fat og så videre, men hvis man er nøye, går det nok bra.
Et annet alternativ, som kanskje er tryggere, er å varmebehandle det. Dette kan gjøres i en stor gryte med litt vann (dampe det) eller i ovnen.

Filteret er nå dumpet oppi ølet, så nå gjenstår det å se om jeg har vært flink med desinfiseringen, og hva slags humleprofil jeg får på ølet nå. Tørrhumling på lav temperatur skal gi mindre, eller saktere, uttrekk av de aromantiske oljene, men bl.a. Epic Brewing Co bruker den teknikken i sin pale ale. Over lang tid risikerer man også at humlen gir en vegetabilsk, gressaktig smak til ølet som sjelden er ønskelig. Gleder meg til å smake på dette ølet fremover.

Konklusjon:
Dette fungerte meget bra. Fatet sto i ca en måned, og jeg opplevde ikke tegn til oksydering. Det kan tenkes at det kan være et problem over lengre tid. Ølet sto i øleskapet mitt, og det gikk nok en uke før humlen fikk satt skikkelig smak på ølet. Da var humleprofilen frisk og god, og det ble blåst nytt liv i ølet. Jeg opplevde heller ikke den gressmaken enkelte hevder man kan få ved for lang kontakttid med tørrhumle.

Er du glad i godt humlete øl, vil jeg ha investert i et slikt filter. Det er enkelt å bruke, har plass til masse humle, og selv pellets slipper ikke ut igjennom filteret. Utfordringene er desifisering og redusering av oksygen. For desinfisering, er nok koking eller varming i ovn det enkleste. 

Ved tapping på fat, bør fatet (som alltid) fylles med CO2 slik at oksygen drives ut. Dette vil redusere oksygentilførselen noe.

#110 Honningtrippel

Endereis for min kultur med Wyeast 3787 Trappist high gravity med en lys belgisk sterk ale (eller trippel, om du vil). I slike øl det er nødvendig å bruke sukker for å få OG opp uten at det går ut over drikkbarheten. Jeg har tenkt å bruke honning i stedet for vanlig sukker. Honningen jeg har brukt til mine mjøder, har et krydderaktig preg, og det håper jeg vil spille bra på lag med krydderpreget fra gjæren.

Vanig sukker og honning er enkle sukkertyper, og det er derfor en fare for at gjæren vil spise opp disse først og så ikke orke å gå løs på sukkeret fra maltet. Når man bruker mye enkle sukkerarter, er det derfor anbefalt å tilsette gjæren på slutten av primærgjæringen. Akkurat det har jeg også tenkt å gjøre.

Garm Honningtrippel
22 liter, 75 % utbytte

Malt og sukker:
5,1 kg pilsenmalt
0,6 kg hvetemalt
0,75 kg lynghonning

Humle:
16 g magnum 14,7 % i 60 min

30 g saaz 3,2 % i 30 min

Gjær:
Wyeast 3787 Trappist high gravity, 1,1 dl slurry fra #108 Belgisk blonde.

Innmesk: 62°C. 62°C i 40 min og 72°C i 20 min. Utmesk 77°C i 10 min. Skylt mesken med syv liter vann.


Koketid: 90 min
OG(e): 1.073
FG(e): 1.010
IBU: 35
EBC: 7

Gjæres ved 18°C i tre dager, deretter romtemperatur i elleve dager.

Bilder i fra bryggingen:

Skylling av mesken. Vannet rant veldig sakte igjennom, muligens på grunn av hveten?

SG etter mesking. Litt lavere på SG, men over på volum, så utbyttet ble faktisk over forventet.

Gjær høstet og skylt fra forrige lyse belgiske ale, klar til dyst.

Notater:

Etter brygging: Endte opp med 22 liter, OG 1.060 som er akkurat som forventet. Ølet er satt til gjæring på 18°C.

9.5.14: Økt temperaturen til 19°C. Mindre aktivitet i gjærlåsen.

10.5.14: Satt i romtemperatur med teppe rundt. Tilsatt ca 650-750g honning. Honning ble satt varmebad slik at den lett kom ut av beholderen, ellers ble den ikke kokt eller pasteaurisert. Krysser fingre for at det går bra, og at honningen løser seg opp. 

22.5.14: Tappet på fat med 135g sukker. All honningen ser ut til å ha blitt oppløst og gjæret ut, og antar da en OG på 1.068. FG endte på 1.004, 8,3 % abv.

God utgjæring! (94 % tilsynelatende)

#109 Pliny the funky

I dag brygges nok et sommerøl. IPA er et flott sommerøl, spesielt til grillmat. Min IPA får derimot en tvist, den skal gjæres med brettanomyces bruxcellensis trios. Dette er nok den mest brukte brett-gjæren for 100 % brett-øl, og godt egnet til IPA med tanke på sin smaksprofil med mango og ananas. Kombinert med humler som har de samme karakteristikkene, kan man få gode, komplekse smaker i ølet. Brettanomyces tar opp oksygen meget effektivt, og dette er positivt for humledrevne øl. Holdbarheten blir mye bedre enn for "vanlige" øl.

Jeg forsøkte meg på et slikt øl i fjor, men det ble ikke vellykket. Det ble i overkant fruktig, og mosaichumlen har jeg mye til overs for. I år prøver jeg meg på en mer tradisjonell IPA-oppskrift, med kun en liten justering med tanke på gjæren (havremalt for litt munnfølelse). Og selvsagt gjæren da. Jeg har valgt humler som jeg tror vil harmonere bra med gjæren (har tittet på andre oppskrifter og funnet igjen humlene). Jeg har valgt chinook fordi den i tillegg til ananas gir et granbarpreg, som er så typisk for de amerikanske IPAene, for å unngå dette blir ren tropisk nektar. Tørrhumlen blir delt opp i to doser, innspirert av en Brew Strong-episode fra The Brewing Network.

Garm Pliny the funky
22 liter, 75 % utytte

Malt:
4 kg pale ale malt
1 kg lys münchnermalt 15 EBC
0,3 kg havremalt
0,2 kg pale crystal 75 EBC

Humle:
30 g chinook 11,6 % i 60 min
50 g amarillo 8,2 % 15 min whirlpool
35 g chinook 11,6 % 15 min whirlpool
25 g nelson sauvin 12,1 % 15 min whirlpool

15 g chinook tørrhumle i 10 dager
15 g amarillo tørrhumle i 10 dager
15 g nelson sauvin tørrhumle i 10 dager
20 g chinook tørrhumle i 5 dager
20 g amarillo tørrhumle i 5 dager
20 g nelson sauvin tørrhumle i 5 dager

Gjær:
White Labs 644 Brettanomyces bruxcellensis trois, 0,3+1,7 liter starter

Vannjustering:
3 g NaCOH, 2 g CaCl₂ og 14 g CaSO₄, tilsatt mesken.

Innmesk: 62°C. 66°C i 75 min. Utmesk 78°C i 10 min. Skylt mesken med seks liter vann.

Koketid: 75 min
OG(e): 1.057
FG(e): 1.005
IBU: 38 (ikke medregnet whirlpool. Estimat med whirlpool er 80-90. Setter inn kok på 10 min i Beersmith)
 EBC: 12

 Gjæres ved ca 20°C i 14 dager.

Notater:

Etter brygging: Jeg målte SG etter mesking til 1.040, men oppskriften sa 1.050. Jeg tilsatte det jeg hadde av sukker og maltekstrakt, 245 g totalt, som øker SG med 1.004. Etter brygging satt jeg igjen med 21 liter OG 1.060. Med andre ord var ikke utbytte så ille likevel. Jeg kjølte ned til 15°C, og lot vørteren stå i ro i ca 45 min før jeg tappet over på gjæringskaret. Jeg fikk med meg mye mindre humle i gjæringskaret, så dette kommer jeg nok til å gjøre oftere.

24.4.14: Aktivitet i gjærlåsen i dag tidlig allerede. Termometerstripsen på gjæringskaret ligger på 17-18°C, så jeg håper at dette kryper seg opp mot 20°C i løpet av dagen (brett liker litt høyere temperatur enn vanlig ølgjær).

25.4.14: Temperaturen hadde steget til 18-19°C, så i går kveld pakket jeg et teppe rundt gjæringskaret. I dag tidlig var temperaturen 20-21°C. Helt perfekt. Aktiviteten i gjæringskaret har vært meget høy gjennom hele gårsdagen.

27.4.14: Aktiviteten i gjærlåsen avtatt. Tilsatt 15 g amarillo, chinook og nelson sauvin.

2.5.14: Tilsatt 15 g amarillo, chinook og nelson sauvin.

7.5.14: Gjæringen ser ut til å være ferdig. SG 1.010, som er noe høyere enn forventet. Har sjekket med andre blogger, og de ser ut til å oppleve det samme. Gir den noen dager til før jeg tapper på fat.

9.5.14: Tappet på fat. FG 1.010, 6,2 % abv. Smaker veldig mye tropiske frukter, men også en del barnål fra chinnok. Jeg er ikke helt overbevist på at jeg har klart å lage det ølet jeg ville, men ingen endelig konklusjon før den er karbonert og fått satt seg litt. Det luktet meget godt fra gjæringskaret!

#108 Belgisk blonde

I dag brygges første øl i (optimistisk) påvente av varme vår- og sommerdager. Blonden jeg brygget i fjor fikk veldig mye positiv tilbakemeldinger, og jeg er selv også veldig fornøyd med hvordan den ble. Derfor har jeg kun gjort små endringer på oppskriften jeg brygger etter i dag. Jeg har lagt til noe münchnermalt for å få mer maltsmak og kompleksitet, og jeg bruker wyeast 3787 i stedet for WLP570. Jeg går for forholdsvis lav alkoholprosent, slik at det kan nytes flere av den i (igjen optimistisk) sommervarmen uten å bli helt påseilet.

Garm Blonde
22 liter, 75 % utbytte

Malt og sukker:
3 kg pilsenmalt
0,3 kg lys münchnermalt, 15 EBC
0,3 kg viennamalt
0,3 kg havremalt

Humle:
60 g Hallertauer Mittelfrüh 4 % i 60 min

40 g Hallertaruer Mittelfrûh 2 % ved kokeslutt

Gjær:
Wyeast 3787 Trappisk high gravity, 1,1dl slurry i henhold til mrmalty.com

Innmesk: 62°C. 62°C i 30 min og 72°C i 30 min. Utmesk 77°C i 10 min. Skylt mesken med seks liter vann.


Koketid: 90 min
OG(e): 1.049
FG(e): 1.010
IBU: 28
EBC: 7

Gjæres ved 18°C i tre dager, deretter romtemperatur i elleve dager.

Helling av malt i maltrøret i Speidelen.

OG 1.046

Meget lys vørter.

Speidelen etter brygging. Masse humlerester.

Notater:
Etter brygging: Endte opp med 22 liter, OG 1.046. Lot vørteren stå i 30 min etter kjøling før jeg tappet over i gjæringskaret.

22.4.14: Økt temperaturen til 19°C.

24.4.14: Satt ølet i romtemperatur.

2.5.14: Tappet på fat. FG 1.003, abv 5,6 %. Veldig lav FG, men den smakte ikke surt eller infisert.. Må følge nøye med. Tilsatte 150g sukker og 10ml isinglass.

Kurs med jobben

Denne uken holdt jeg kurs for liten gruppe kollegaer. Vi brygget to øl, en belgisk blonde og en amerikansk brown ale. Brown alen ble brygget på mitt gamle oppsett med kjøleboks som meskekar, mens blonden ble brygget på min speidel. Selve bryggingen gikk bra, men vi fikk litt lavt utbytte på begge ølene. Det blir fort litt kaotisk med masse folk tilstede under brygging, og med to brygg samtidig er det mye å følge med på. 

Uansett er det moro at det er såpass interesse for hjemmebrygging. Det er vanskelig å formidle all informasjonen, spesielt når man ikke er i en klasseromsituasjon. Jeg håper og tror at alle som deltok fikk et innblikk i hjemmebryggingens verden, og kanskje vil noen prøve selv.

Her er oppskriftene:

Ung Blonde

22 liter, 75 % utbytte

Malt:

4 kg pilsmalt

0,5 kg münchnermalt, 15 EBC

0,5 kg havremalt

0,4 kg sukker

Humle:

14 g magnum 14,7 % i 60 min

40 g hallertauer mittelfrüh 2,5 % i 0 min

Gjær:

Wyeast 3787 Trappist high gravity, 1,5 liter starter iht mrmalty.com

Innmesk: 62°C. 62°C i 30 min og 72°C i 30 min. Utmesk 77°C i 10 min. Skylt mesken med seks liter vann.

Koketid: 90 min

OG(e): 1.059

FG(e): 1.010

IBU: 24

EBC: 8

Gjæres i romtemperatur, rundt 17°C til stormgjæringen er over, flyttes deretter til et varmere rom. 

Notater:

Etter brygging: Endte opp med 21 liter OG 1.052. 

10.4.14: Tappet på fat med 130g sukker. FG 1.010, 5,5 % abv. 

24.4.14: Satt i kjøleskap ved 6°C.

Ung Brun

22 liter, 75 % utbytte

Malt:

4,5 kg pale ale malt

0,4 kg pale crystal, 75 EBC

0,3 kg hvetemalt

0,2 kg sjokolademalt, 1175 EBC

Humle:

30 g northern brewer 10,5 % meskehumle

14 g northern brewer 10,5 % i 60 min

27 g northern brewer 10,5 % i 15 min

40 g cascade 7,2 % i 10 min

42 g cascade 7,2 % i 0 min

56 g centennial tørrhumle etter stormgjæring

Gjær:

Wyeast 1056 American ale, 1,3 liter starter iht mrmalty.com

Innmesk: 66°C. 66°C i 60 min. Skylt mesken med ca 20 liter vann.

Koketid: 60 min

OG(e): 1.056

FG(e): 1.015

IBU: 49

EBC: 45

Gjæres i romtemperatur, rundt 17°C til stormgjæringen er over, flyttes deretter til et varmere rom.  

Notater:

Etter brygging: Vi fikk veldig dårlig utbytte på grunn av for rask skylling. Kompenserte med 500g maltekstrakt. Endte opp med rundt 24 liter vørter, OG 1.050. 

29.3.14: Tilsatt 56g centennial tørrhumle. 

10.4.14: Tappet på fat med 114g sukker. FG 1.010, 5,2 % abv.

24.4.14: Satt i kjøleskap ved 6°C.

#107 Eld

Jeg fikk en pose med røykmalt av en kompis en stund tilbake, som har ventet på det rette øyeblikket. Hver sommer og høst sitter jeg rundt leirbål og tenker at et røykøl nå hadde passet bra. Vel, nå hadde jeg gjær og timingen var perfekt, så et nytt øl er født. 

Garm Eld

22 liter, 75 % utbytte

Malt:

4,1 kg røykmalt (Weyermann)

1 kg münchnermalt 15 EBC

0,1 kg carafa special III

Humle:

14 g magnum 14,6 % i 60 min

20 g hallertauer mittelfrüh 4,34 % i 5 min

Gjær:

WLP 833, 1,3+2 liter gjærstarter av slurry fra Svart. 

Innmesk: 62°C. 62°C i 30 min og 72°C i 30 min. Utmesk 77°C i 10 min. Skylt mesken med seks liter vann.

Koketid: 75 min

OG(e): 1.053

FG(e): 1.014

IBU: 24

EBC: 29

Gjæres ved 9°C i tre uker. 

 

Notater:

Etter brygging: Endte på 21 liter, OG 1.053. Stoppet kjøling på 12°C, tilsatte gjær og plasserte i kjøleskapet på 9°C.

3.4.14: Økt temperaturen til 10°C.

17.4.14: Tappet på fat. FG 1.012, 5,4 % abv. Smaker lovende, men ikke veldig mye røyk. Kanskje kommer det mer frem med kullsyre. 

#106 Engelsk IPA

Fortsatt mange ledige fat, så det er ingen grunn til å ikke brygge (finnes det egentlig grunner til å ikke brygge?). I dag brygges det engelsk IPA. Det er faktisk første gang jeg brygger denne stilen. Jeg er veldig glad i engelsk bitter, på grunn av de milde, gode smakene. Dette blir et mer arggessivt øl, med markant bitterhet og masse humle etter at kokingen er ferdig. For å finne inspirasjon, har jeg lyttet masse på forskjellige episoder fra "The Jamil Show" (inkl. "Can you brew it" og "Brewing with style") fra The Brewing Network. 

Garm Snabeløl

22 liter, 75 % utbytte

Malt:

4,3 kg pale ale malt

0,4 kg amber malt

0,2 kg pale crystal malt

0,36 kg torrified wheat (puffet hvete)

0,2 kg sukker

Humle:

25 g magnum 14.7 % i 60 min

50 g east kent goldings, 15 min hop stand/whirlpool

30 g bramling cross, 15 min hop stand/whirlpool

30 g east kent golding tørrhumle

50 g børsmelding cross tørrhumle

Gjær:

Wyeast 1318, slurry (223 mrd, ca 1,5dl)

Innmesk: 62°C. 62°C i 30 min og 72°C i 30 min. Utmesk 77°C i 10 min. Skylt mesken med seks liter vann.

Koketid: 75min

OG(e): 1.058

FG(e): 1.010

IBU: 45

EBC: 21

Gjæres ved 19°C i tre dager, deretter 11 dager i romtemperatur. 

Notater:

Etter brygging: Fikk 21 liter med OG 1.058. Vørteren smakte søtt med en kraftig bitter ettersmak. Måtte høste litt gjær fra rugporteren for å få nok gjær. Hadde ca en desiliter fra påskeporteren, så jeg tok tre-fire skjeer fra toppen av ølet. 

13.3.14: Satt i romtemperatur. 

14.3.14: Tilsatt 20g EKG og 40g Bramling Cross.

23.3.14: Tappet på fat med 60g sukker. FG 1.012, 6 % abv. Ølet smaker veldig godt, ren gjæringsprofil og en tydelig bitterhet.

4.4.14: Første smakeprøve i dag. Den ble veldig god!

Garm nanobryggeri er på facebook

Jeg har tatt steget ut og laget en facebookprofil for Garm nanobryggeri. Her tenker jeg bant annet å dele innleggene på bloggen min, og mer til. "Lik" og følg med.

#105 Rugporter

Det er mild krise i heimen, ettersom det kun er tre øl på tapp i øleskapet mitt akkurat nå.

Riktig nok er det noen øl på vei, som påskeporter og schwarzbieren (denne ble tappet på fat i dag), men de ølene som er i øleskapet går jo tom en gang de også. Jeg har selvsagt også mange ledige fat, så det er ingen grunn til ikke å brygge.

I dag brygger en ny versjon av rugporteren jeg brygget i fjor. Forrige forsøk ble ok, men mangler karakter og var noe smakløs. I denne utgaven, har jeg spadd på mer brente malttyper, og litt mer rug.

Garm Rugporter
22 liter, 75 % utbytte

Malt:
3,7 kg pale ale malt
0,7 kg rugmalt
0,3 kg krystallrug
0,3 kg brunamalt
0,2 kg sjokolademalt
0,2 kg pale chocolate malt (blek sjokolademalt?!)

Humle:
25 g northern brewer 10,5 % i 60 min
30 g pacific gem i 0 min

Gjær:
Wyeast 1318, 1,25 dl slurry fra Påskegodt.

Innmesk: 62°C. 62°C i 30 min og 72°C i 30 min. Utmesk 77°C i 10 min. Skylt mesken med seks liter vann.

Koketid: 75min

OG(e): 1.055

FG(e): 1.015

IBU: 30

EBC: 70

Gjæres ved 18°C i tre dager, deretter 11 dager i romtemperatur. 

Notater:

Etter brygging: Endte med 21 liter, OG 1052.

 

4.3.14: Økt temperaturen til 19°C.  

10.3.14: Satt ølet i romtemperatur. Høstet gjær i fra toppen til Snabelølet. Målte FG til 1.016. Smakte godt.

16.3.14: Tappet over på fat med 90g sukker. FG 1.016, 5,1 %.

Omtapping av garmbicen

Det er nå nesten tre måneder siden jeg brygget garmbicen, og på tide å få den over på ny beholder. De vanlige plastgjæringskarene er ikke 100 % lufttette, og det trenger de heller ikke være for vanlige øl. Kontakttiden er såpass kort at det er tilnærmet null oksygen som tas opp av ølet. Men hvis man lagrer øl over lang tid, altså flere måneder eller år, så har dette noe å si. Tidligere har alternativet vært glassgallonger eller gjæringstanker i rustfritt stål. De siste årene her det derimot kommet nye plastballonger på markedet som produsentene hevder er 100 % lufttette (ingen oksygengjennomgang, strengt tatt). Mest kjent er Better Bottle. Fordelene er mange: de er mye billigere og mindre plasskrevende enn gjæringstankene i rustfritt stål. De knuser ikke slik glassballonger kan gjøre, og de kommer med kran for enkel tapping.

 

Garmbicen har nå kommet seg ned i 1.002, det gir en alkoholprosent på drøyt 6 %. Den har en smak som jeg forbinder med surøl, men ikke veldig sur likevel. Den er også litt røff i ettersmaken, men et surøl er ikke klart etter tre måneder. Tre år er mer fornuftig. Jeg gleder meg til å gjøre dette igjen neste år (kanskje vært år) og kunne blande geueze og kanskje gjære på frukt og bær.

#104 Svart

Bryggebonanza fortsetter, i dag med en schwarzbier. Jeg høstet gjær fra dunkelen da den gikk på fat. Den har stått en stund i kjøleskapet, så jeg vekket den til liv med en enliters starter i dag tidlig. Gjæringen var stort sett ferdig da jeg kom hjem fra jobb, så den er nok i god form.

Garm svart

22 liter, 75 % utbytte

Malt:

1,7 kg pilsmalt

2,8 kg münchnermalt 15 EBC

0,13 kg pale crystal 75 EBC

0,07 kg krystallmalt

0,2 kg sjokolademalt

0,1 kg roasted barley

0,1 kg carafa special III

Humle:

16 g magnum 14,6 % i 60 min

20 g hallertauer mittelfrüh 4,34 % i 15 min

0 g hallertauer mittelfrüh 4,34 % i 0 min

Gjær:

WLP 833, 2dl slurry i en liter starter

Innmesk: 62°C. 62°C i 30 min og 72°C i 30 min. Utmesk 77°C i 10 min. Skylt mesken med seks liter vann.

Koketid: 90 min

OG(e): 1.051

FG(e): 1.012

IBU: 31

EBC: 76

Gjæres ved 8°C i tre uker. 

Notater:

Etter brygging: Endte på 21 liter, OG 1.054. Stoppet kjøling på 14°C, tilsatte gjær og plasserte i kjøleskapet på 8°C.

11.2.14: Økte gjæringstemperaturen til 9°C.

13.2.14: Økte gjæringstemperaturen til 10°C.

21.2.14: Økte gjæringstemperaturen til 12°C.

25.2.14: Satte termostaten på 0°C, og koplet ut kjøleskapet, slik at temperaturen senkes sakte ned.

26.2.14: Temperaturen har allerede sunket til 6°C.

2.3.14: Tappet på fat.

14.3.14: Satt på kran, med trykk for karbonering.

#103 Påskegodt

Bitteren har fått tre dager i kjøleskapet, har blitt flyttet inn i romtemperatur. På toppen lå en fin gjærkake, som jeg kunne høste. Da kunne jeg gå videre med neste brygg på planen, en porter til påsken.

Oppskriften er basert på sjokoladeporteren jeg serverte på NM i fjor. Jeg fikk en forferdelig tett mesk da jeg brygget den,så jeg hadde tenkt å bruke havremalt i stedet for flak denne gangen. Jeg var sikker på at jeg hadde kjøpt, men fant ikke posen i lagret mitt. Derfor ble det flak denne gangen også, men kun 340 g (det var det jeg hadde for hånden). I tillegg til masse sjokolademalt, slang jeg oppi appelsinskall. Håpet er en fin sjokoladesmak med et hint av appelsin. Perfekt i påsken, men andre ord. 

Garm Påskegodt

22 liter, 75 % utbytte

Malt:

4,3 pale ale malt

0,2 kg mørk krystallmalt

0,35 kg sjokolademalt 1175 EBC

0,2 kg sjokolademalt 905 EBC (pale chololate)
0,1 kg svartmalt
0,34 havreflak

Humle:
10 g northern brewer 10,5 % i 60 min
25 g galaxy 14,5 % i 15 min

Gjær:
Wyeast 1318, slurry fra #102 i henhold til mrmalty.com

Krydder:
Appelsinskall fra to store appelsiner i 5 min

Innmesk: 65°C. 68°C i 75 min. Utmesk 77°C i 10 min. Skylt mesken med seks liter vann.

Koketid: 75 min

OG(e): 1.057

FG(e): 1.012

IBU: 31

EBC: 94

Gjæres ved 18°C i tre dager, deretter 11 dager i romtemperatur.

 

  

 

Madammen hjelper til med riving av appelsinskall. Viktig å ikke få med det hvite, det er skikkelig bittert.

Ferdig revet appelsinskall. Det ble 42 g.

Mørk vørter. OG 1056.

Gjærslurry, høstet fra toppen av bitteren. Den var meget aktiv da jeg tilsatte den. Jeg holdt tilbake noe for ikke å få for mye. I følge mrmaly.com skulle jeg ha 1,1 dl gjær.

 Notater:

Etter brygging: Tilsatt 42 g appelsinskall de siste fem minuttene. Herlig aroma av appelsin i kjøkkenet, håper noe blir igjen i ølet! Fikk OG på 1.056 og 22 liter i gjæringsspannet. Tilsatte ca 1,5 dl aktiv gjærslurry.

7.2.14: Satt i romtemperatur

23.2.14: Tappet på fat. FG 1.014, 5,4 % abv. Smaken er lovende, men ikke så mye appelsinsmak. Vi får se hvordan den blir etter litt modning frem mot påske.