ASIBA på fat

I dag gikk ASIBA'n på fat. Tok en måling av SG i går, og den var nede på 1012! Det var langt under forventet, og akkurat der jeg ønsker den. Det gir ca 7 %. alkohol. Tørrhumler har virkelig satt smak på brygget, og jeg gleder meg til å smake på denne om noen uker. Det ble ikke fullt et fat, kanskje 17 liter. I bunn av gjærbøtta lå et tykt lag med humlepellets. Ikke noe gjær å høste her, altså.

Eneste skår i gleden: Da jeg skulle fylle fatet meg CO2 for å drive ut oksygen, oppdaget jeg at innposten er lekk. Gassen Ikke noe problem når den er koblet til CO2, men nå skal den stå og karbonere naturlig. Jeg må prøve å bytte popets, men ikke i dag.

Tørrhumling av ASIBA

I dag har ASIBA'n stått i syv dager. Det tok litt tid før gjæringen kom skikkelig i gang, men det har klukket jevnt og trutt fra dunken de siste dagene i hvert fall. Tok en måling i dag, og da hadde den bare kommet ned til 1028, så jeg håper gjæren jobber fortsatt. Prøven smakte veldig godt, en blanding av stout og IPA egentlig. Det var jo egentlig ikke målet, og skyldes nok i stor grad at jeg brukte carafa og ikke carafa special.

Jeg tilsatte 60 gr columbus (resten av posen) og 50 gr cascade. Jeg brukte pellets denne gangen. Pellets har større overflate en blomst, og avgir derfor mest aroma. I tillegg vil det legge seg på bunn av gjærdunken etter hvert, og jeg slipper å bruke humlepose.

Nå skal ølet få stå i minst en uke til og for håpentligvis vil den  gjære ned til under 1020 i hvert fall.

Brygg #37: ASIBA

På mandag ble det brygging av ASIBA. Denne var i utgangspunktet tiltenkt som øl til Publikumsfavorittkonkurransen ved årets NM i hjemmebrygging, men nå viser det seg at en treningssamlig i Sverige faller på samme helgen. Jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre...

Siden dette er en relativt ny øltype, og jeg kun har smakt Rickards forsøk, har jeg tatt utgangspunkt i hvordan jeg tror et slikt øl bør brygges. Min tanke var at for å tone ned de ristede smakene fra brent malt, må man bruke en del krystallmalt. Dette gir også fargebidrag, slik at man kan bruke mindre brent malt. For at ølet ikke skal bli for søtt, mesket jeg på lav temperatur, og jeg bruker S-05-gjær som normalt gjærer godt ut. Det er noe av det morsomte ved ølbrygging synes jeg. Pludre og jobbe med en oppskrift for å komme frem til det man tror kan bli bra, og så brygge og smake etterpå. Selvsagt, under brygging gjøres det en del endringer i oppskriften, men det er også moro! Blant annet hadde jeg ikke nok maris otter, så jeg måtte spe på med hvetemalt. Og carafamalten som jeg hadde kjøpt, viste seg å ikke være carafa special (den polerte varianten) som man pleier å bruke til ASIBA. Håper det ikke ødelegger ølet. Etter brygging luktet det herlig av en blanding av lakris og deilig amerikansk humle, så jeg er optimist.

Jeg fikk kun ut ca 18 liter vørter i gjæringskaret på grunn av all humlen. Jaja, værre ting har skjedd. OG ble 1066, akkurat som i oppskrifften. Kryss i taket! Jeg brukte to poser tørrgjær (tror de nærmet seg et år gamle) som ble rehydrert i sterilt vann. Det tok ganske lang tid før gjæringen startet, og den har ikke tatt helt av. Håper det går bra oppi der likevel!

Garm Black Hops (ASIBA)
22 liter, 75% utbytte

Malt:
4,2 kg maris otter
1,2 kg hvetemalt
0,3 kg carafa 1
0,2 kg krystallmalt
0,2 kg mørk krystallmalt

Humle:
50 gr columbus 14,2% FWH
30 gr cascade 5,5% i 30 min
30 gr cascade 5,5% i 15 min
50 gr cascade ved kokeslutt
40 gr columbus ved kokeslutt


Gjær:
S-05 tørrgjær, to pakker
 
OG(e): 1066
OG(m): 1066
FG(e): 1016 (helst ned mot 1012)
EBC: 52
IBU: 70 (beregnet med 30 min koketid for FWH-humlen)
 
Mesket ved 65 grader i en time, kontinuerlig skylling. Tilsatte 6 gr CaCO3 og 3 gr natron i mesken, samt 8 gr CaSO4 i skyllevannet.

En ny øltype fødes... og ingen vet hva vi skal kalle den!

De fleste hjemmebryggere har vel fått med seg den "nye" øltypen fra statene; svart IPA. Alle er skjønt enige i at dette er en fantastisk øltype, men det er en diskusjon om hva den skal hete. Svart IPA blir jo feil, siden P står for pale. Svart og blek er ikke synonymt! Det første forslaget jeg hørte var Cascadian Dark Ale, og kommer av at de typiske humlevariantene som brukes i dette ølet er fra området Cascadia i USA, og de mente at den første varianten av dette ølet kom fra dette området. Det har visst seg å ikke være sant, og jeg tror nok at mange bryggere på østkysten av USA føler at CDA er tung å svelge.
Det andre forslaget som har kommet frem er American style India black ale. American style viser jo til humlebruken, både typer og mengder. India er tatt med for å vise dens opphav, nemlig India pale ale, og black ale sier seg selv. Forkortelsen blir ASIBA.
Personlig vet jeg ikke helt om jeg liker noen av navneforslagene, men heller mot ASIBA. Men, hva er så en ASIBA?

I følge spesialistene er ikke dette kun snakk om en svart IPA. Det er heller ikke en krysning mellom stout og IPA. Selv om ølet er mørkt, skal det brente preget som mørk malt gir være dempet. Den vanligste løsningen på dette er å bruke mørk malt hvor skallet er polert vekk, slik som Weyermans carafa special (special viser til at skallet er polert vekk). Det skal være mer balanse mellom humle og malt enn i en IPA, og ølet skal være ganske tørt, ikke fyldig som en stout eller porter.

Her er et forsøk på definere stilen av "The Brewers Associatio":

Original Gravity = 1.056 - 1.075 (14-18.2 ºPlato)

Final Gravity =1.012 - 1.018 (3-4.5 ºPlato)

Alcohol by Volume = 5-6% (6 -7.5%)

Color = 25+ SRM

Bitterness = 50 - 70 IBU

Dette synes jeg virker som en veldig spennende øltype, og står på listen over øl som skal brygges (jeg har til og med begynt å leke med en oppskrift). Her kan du lese mer om typen og forskjellige tolkninger av stilen. Det har også vært en artikkel i Brew your own for ikke lenge siden, som du kan lese her.

Noen som har prøvd å brygge en slik? Ble det bra?

-Øyvind