I dag har ASIBA'n stått i syv dager. Det tok litt tid før gjæringen kom skikkelig i gang, men det har klukket jevnt og trutt fra dunken de siste dagene i hvert fall. Tok en måling i dag, og da hadde den bare kommet ned til 1028, så jeg håper gjæren jobber fortsatt. Prøven smakte veldig godt, en blanding av stout og IPA egentlig. Det var jo egentlig ikke målet, og skyldes nok i stor grad at jeg brukte carafa og ikke carafa special.
Jeg tilsatte 60 gr columbus (resten av posen) og 50 gr cascade. Jeg brukte pellets denne gangen. Pellets har større overflate en blomst, og avgir derfor mest aroma. I tillegg vil det legge seg på bunn av gjærdunken etter hvert, og jeg slipper å bruke humlepose.
Nå skal ølet få stå i minst en uke til og for håpentligvis vil den gjære ned til under 1020 i hvert fall.
søndag 27. februar 2011
torsdag 24. februar 2011
Humling
Det finnes mange måter å tilsette humle på. Men hvilken effekt har de forskjellige metodene, og når bør man bruke dem? Jeg har snoket litt rundt på nettet for å lære mer.
Mash hopping (Meskehumling)
Ved meskehumling tilsetter man altså humle i mesken. Siden mesken ikke kokes, bidrar dette med lite bitterhet, men skal gi mer balanse og karakter til ølet. Noen sier at humleoljene vil koke vekk og ikke bidra med aroma og smak. Andre igjen sier at oljene vil binde seg med noe i vørteren, og gi fantastisk aroma. Forvirrende!
En annen teori går på at humlen hjelper på pHen i mesken og derfor gir bedre resultat. Det kan også bidra med å hindre tett mesk hvis man bruker blomst. Uansett ser det ut til at folk er enige i at det går med mye humle ved meskehumling. Jeg har aldri prøvd dette selv, men får vel nesten gjøre et eksperiment på dette en gang.
First Wort Hopping (Skyllehumling)
First Wort Hopping (FWH) er en metode som stammer i fra Tyskland. Man tilsetter humle i kokekjelen i det man starter skylling. Humlen får da kontakt med vørteren rett fra meskekaret, før koking. Dette gir en mykere bitterhet enn tradisjonell bitterhumling. Laboriatoreundersøkelser viser at FWH gir flere isomeriserte alfasyrer og færre uisomeriserte alfasyrer. Bitterheten blir ikke redusert med FWH, tvert i mot, men den oppleves med behagelig. Man skal altså ikke gå ned på mengden humle med FWH. Jeg har hørt at man bør kalkulere som om humlen kun koker i 20-30 min, ikke 60 min, selv om humlen er med hele koketiden.
I tillegg skal FWH gi aroma som ikke er mulig å få til på annet vis, på grunn av kompliserte reaksjoner under skylling. Det er sikkert det samme som skjer ved meskehumling. Temperaturen og pH er i hvert fall omtrent den samme.
Personlig bruker jeg denne metoden ofte når jeg brygger IPA, kombinert med vanlig aromahumling. Kjøkkenet lukter herlig av humle allerede ved skyllingen av mesken,og jeg kan bruke mer humle enn vanlig. Vinn-vinn! Jeg synes også resultatet har blitt bra, men jeg har aldri gjort noen test mot vanlig bitring.
Bitterhumling
Den vanligste måten å få bitterhet i øl på er å tilsette humle når det er en time igjen av kokingen. Det går også an å koke humlen lenger, da får man bedre utbytte av humlen. Humle som kokes i en time bidrar kun med bitterhet, i hvert fall i hovedsak. Det er litt uenighet angående dette, men i praksis så tar man utgangspunkt i at bitterhumle ikke bidrar med smak og aroma. En pils har gjerne mye bitterhumle i seg, siden alfasyren til de vanligste humlesortene brukt i pils er så lav, og lite aromahumle (i hvert fall makrobryggeripils). Likvel lukter og smaker det svært lite humle, synes jeg. Derfor er det vanlig å bruke humler med høy alfasyre til bitring for å spare litt penger. Humle stjeler også mye vørter.
Formler for beregning av bitterhet (målt i International Bitter Units) tar utgangspunkt i tilsetting av humle i kokende vørter.
Late Hopping (Aromahumling)
Humle som tilsetttes mot slutten av koketiden bidrar med mindre bitterhet (men likevel noe) og mer smak og aroma. Typisk tilsettes humle de siste 15 minuttene av kokingen for å gi smak og aroma. Humle ved 15 minutter gir mest smak, mens humle ved 1-2 min gir mest aroma. Det er også mulig å tilsette humle etter koking mens ølet kjøles ned. Da fordamper ikke oljene fullt så fort og mer aroma beholdes.
Hop stand er teknikk der man kjøler ned vørteren til ca 80 grader, og holder den der i alt fra 20 til 60 minutter mens man tilsetter humle. De får man uttrekt de flyktige oljene, uten at de fordamper vekk.
Det er også mulig å tilsette all humlen i bygget ved ca 15 min. Da vil den få 15 minutter koking og bidra med bitterhet, samtidig som du får masse smak og aroma. Richard har gjort dette et par ganger med suksess.
Hopback (Perkulator)
Perkulator er et kjekt redskap for å få presset inn masse humlearoma. Det er en beholder man kan fylle med humleblomst og kjøre vørteren igjennom fra kokekjelen og videre til en plate- eller motstrømskjøler og i gjæringskaret. Siden dette blir et lukket system, får ikke oljen fordampet og alt blir med til gjæringskaret. Dette oppsettet krever pumpe.
Blichmann har kommet med HopRocket, som fungerer som perkulator, randalizer og filter!
Tørrhumling
Tørrhumlling er også en gammel tradisjon. Humle har konserverende egenskaper, og ble først benyttet i fat for å øke holdbarheten. Tørrhumle er ikke en erstatning for armoahumle, da det er andre oljer som frigjøres ved tørrhumling. Tørrhumle tilsettes etter at hovedgjæringen har gitt seg (aromaen vil bli blåst ut med CO2 fra stormgjæringen hvis tørrhumlen tilsettes for tidli), og kan ligge i 5-14 dager. Hvis humlen får ligge for lenge, kan ølet få et gressaktig preg. Man kan også tørrhumle på fat.
Hop infuser / Randalizer
Med en hop infuser driver man ølet gjennom humle på vei fra fat til kran. Dette gir masse humlesmak på ølet. Søk på randalizer på nettet for å finne ut hvordan du kan bygge din egen, eller kjøp en HopRocket.
Jeg buker nesten alltid en kompinasjon av disse metodene når jeg humler ølene mine, vanligvis bitterhumling og aromahumling. Når jeg brygger IPAer bruker jeg FWH, aromahumling og tørrhumling, og det går fort 200-250 gr humle.
Humle har mange fine egenskaper, blant annet har det konserverende egenskaper og kan hjelpe på skumstabilitet. Bare se på de fleste IPAer, de har ofte fantastisk skum.
Det finnes titalls humler tilgjengelig for oss hjemmebryggere, og det kommer stadig flere. Det er bare å prøve seg frem med metoder, menger, tider og kombinasjoner. Jeg skal i hvert fall prøve ut mer i tiden fremover!
Mash hopping (Meskehumling)
Ved meskehumling tilsetter man altså humle i mesken. Siden mesken ikke kokes, bidrar dette med lite bitterhet, men skal gi mer balanse og karakter til ølet. Noen sier at humleoljene vil koke vekk og ikke bidra med aroma og smak. Andre igjen sier at oljene vil binde seg med noe i vørteren, og gi fantastisk aroma. Forvirrende!
En annen teori går på at humlen hjelper på pHen i mesken og derfor gir bedre resultat. Det kan også bidra med å hindre tett mesk hvis man bruker blomst. Uansett ser det ut til at folk er enige i at det går med mye humle ved meskehumling. Jeg har aldri prøvd dette selv, men får vel nesten gjøre et eksperiment på dette en gang.
First Wort Hopping (Skyllehumling)
First Wort Hopping (FWH) er en metode som stammer i fra Tyskland. Man tilsetter humle i kokekjelen i det man starter skylling. Humlen får da kontakt med vørteren rett fra meskekaret, før koking. Dette gir en mykere bitterhet enn tradisjonell bitterhumling. Laboriatoreundersøkelser viser at FWH gir flere isomeriserte alfasyrer og færre uisomeriserte alfasyrer. Bitterheten blir ikke redusert med FWH, tvert i mot, men den oppleves med behagelig. Man skal altså ikke gå ned på mengden humle med FWH. Jeg har hørt at man bør kalkulere som om humlen kun koker i 20-30 min, ikke 60 min, selv om humlen er med hele koketiden.
I tillegg skal FWH gi aroma som ikke er mulig å få til på annet vis, på grunn av kompliserte reaksjoner under skylling. Det er sikkert det samme som skjer ved meskehumling. Temperaturen og pH er i hvert fall omtrent den samme.
Personlig bruker jeg denne metoden ofte når jeg brygger IPA, kombinert med vanlig aromahumling. Kjøkkenet lukter herlig av humle allerede ved skyllingen av mesken,og jeg kan bruke mer humle enn vanlig. Vinn-vinn! Jeg synes også resultatet har blitt bra, men jeg har aldri gjort noen test mot vanlig bitring.
Bitterhumling
Den vanligste måten å få bitterhet i øl på er å tilsette humle når det er en time igjen av kokingen. Det går også an å koke humlen lenger, da får man bedre utbytte av humlen. Humle som kokes i en time bidrar kun med bitterhet, i hvert fall i hovedsak. Det er litt uenighet angående dette, men i praksis så tar man utgangspunkt i at bitterhumle ikke bidrar med smak og aroma. En pils har gjerne mye bitterhumle i seg, siden alfasyren til de vanligste humlesortene brukt i pils er så lav, og lite aromahumle (i hvert fall makrobryggeripils). Likvel lukter og smaker det svært lite humle, synes jeg. Derfor er det vanlig å bruke humler med høy alfasyre til bitring for å spare litt penger. Humle stjeler også mye vørter.
Formler for beregning av bitterhet (målt i International Bitter Units) tar utgangspunkt i tilsetting av humle i kokende vørter.
Late Hopping (Aromahumling)
Humle som tilsetttes mot slutten av koketiden bidrar med mindre bitterhet (men likevel noe) og mer smak og aroma. Typisk tilsettes humle de siste 15 minuttene av kokingen for å gi smak og aroma. Humle ved 15 minutter gir mest smak, mens humle ved 1-2 min gir mest aroma. Det er også mulig å tilsette humle etter koking mens ølet kjøles ned. Da fordamper ikke oljene fullt så fort og mer aroma beholdes.
Hop stand er teknikk der man kjøler ned vørteren til ca 80 grader, og holder den der i alt fra 20 til 60 minutter mens man tilsetter humle. De får man uttrekt de flyktige oljene, uten at de fordamper vekk.
Det er også mulig å tilsette all humlen i bygget ved ca 15 min. Da vil den få 15 minutter koking og bidra med bitterhet, samtidig som du får masse smak og aroma. Richard har gjort dette et par ganger med suksess.
Hopback (Perkulator)
Perkulator er et kjekt redskap for å få presset inn masse humlearoma. Det er en beholder man kan fylle med humleblomst og kjøre vørteren igjennom fra kokekjelen og videre til en plate- eller motstrømskjøler og i gjæringskaret. Siden dette blir et lukket system, får ikke oljen fordampet og alt blir med til gjæringskaret. Dette oppsettet krever pumpe.
Blichmann har kommet med HopRocket, som fungerer som perkulator, randalizer og filter!
Tørrhumling
Tørrhumlling er også en gammel tradisjon. Humle har konserverende egenskaper, og ble først benyttet i fat for å øke holdbarheten. Tørrhumle er ikke en erstatning for armoahumle, da det er andre oljer som frigjøres ved tørrhumling. Tørrhumle tilsettes etter at hovedgjæringen har gitt seg (aromaen vil bli blåst ut med CO2 fra stormgjæringen hvis tørrhumlen tilsettes for tidli), og kan ligge i 5-14 dager. Hvis humlen får ligge for lenge, kan ølet få et gressaktig preg. Man kan også tørrhumle på fat.
Hop infuser / Randalizer
Med en hop infuser driver man ølet gjennom humle på vei fra fat til kran. Dette gir masse humlesmak på ølet. Søk på randalizer på nettet for å finne ut hvordan du kan bygge din egen, eller kjøp en HopRocket.
Jeg buker nesten alltid en kompinasjon av disse metodene når jeg humler ølene mine, vanligvis bitterhumling og aromahumling. Når jeg brygger IPAer bruker jeg FWH, aromahumling og tørrhumling, og det går fort 200-250 gr humle.
Humle har mange fine egenskaper, blant annet har det konserverende egenskaper og kan hjelpe på skumstabilitet. Bare se på de fleste IPAer, de har ofte fantastisk skum.
Det finnes titalls humler tilgjengelig for oss hjemmebryggere, og det kommer stadig flere. Det er bare å prøve seg frem med metoder, menger, tider og kombinasjoner. Jeg skal i hvert fall prøve ut mer i tiden fremover!
onsdag 23. februar 2011
Brygg #37: ASIBA
På mandag ble det brygging av ASIBA. Denne var i utgangspunktet tiltenkt som øl til Publikumsfavorittkonkurransen ved årets NM i hjemmebrygging, men nå viser det seg at en treningssamlig i Sverige faller på samme helgen. Jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre...
Siden dette er en relativt ny øltype, og jeg kun har smakt Rickards forsøk, har jeg tatt utgangspunkt i hvordan jeg tror et slikt øl bør brygges. Min tanke var at for å tone ned de ristede smakene fra brent malt, må man bruke en del krystallmalt. Dette gir også fargebidrag, slik at man kan bruke mindre brent malt. For at ølet ikke skal bli for søtt, mesket jeg på lav temperatur, og jeg bruker S-05-gjær som normalt gjærer godt ut. Det er noe av det morsomte ved ølbrygging synes jeg. Pludre og jobbe med en oppskrift for å komme frem til det man tror kan bli bra, og så brygge og smake etterpå. Selvsagt, under brygging gjøres det en del endringer i oppskriften, men det er også moro! Blant annet hadde jeg ikke nok maris otter, så jeg måtte spe på med hvetemalt. Og carafamalten som jeg hadde kjøpt, viste seg å ikke være carafa special (den polerte varianten) som man pleier å bruke til ASIBA. Håper det ikke ødelegger ølet. Etter brygging luktet det herlig av en blanding av lakris og deilig amerikansk humle, så jeg er optimist.
Jeg fikk kun ut ca 18 liter vørter i gjæringskaret på grunn av all humlen. Jaja, værre ting har skjedd. OG ble 1066, akkurat som i oppskrifften. Kryss i taket! Jeg brukte to poser tørrgjær (tror de nærmet seg et år gamle) som ble rehydrert i sterilt vann. Det tok ganske lang tid før gjæringen startet, og den har ikke tatt helt av. Håper det går bra oppi der likevel!
Garm Black Hops (ASIBA)
22 liter, 75% utbytte
Malt:
4,2 kg maris otter
1,2 kg hvetemalt
0,3 kg carafa 1
0,2 kg krystallmalt
0,2 kg mørk krystallmalt
Humle:
50 gr columbus 14,2% FWH
30 gr cascade 5,5% i 30 min
30 gr cascade 5,5% i 15 min
50 gr cascade ved kokeslutt
40 gr columbus ved kokeslutt
Gjær:
S-05 tørrgjær, to pakker
OG(e): 1066
OG(m): 1066
FG(e): 1016 (helst ned mot 1012)
EBC: 52
IBU: 70 (beregnet med 30 min koketid for FWH-humlen)
Mesket ved 65 grader i en time, kontinuerlig skylling. Tilsatte 6 gr CaCO3 og 3 gr natron i mesken, samt 8 gr CaSO4 i skyllevannet.
Siden dette er en relativt ny øltype, og jeg kun har smakt Rickards forsøk, har jeg tatt utgangspunkt i hvordan jeg tror et slikt øl bør brygges. Min tanke var at for å tone ned de ristede smakene fra brent malt, må man bruke en del krystallmalt. Dette gir også fargebidrag, slik at man kan bruke mindre brent malt. For at ølet ikke skal bli for søtt, mesket jeg på lav temperatur, og jeg bruker S-05-gjær som normalt gjærer godt ut. Det er noe av det morsomte ved ølbrygging synes jeg. Pludre og jobbe med en oppskrift for å komme frem til det man tror kan bli bra, og så brygge og smake etterpå. Selvsagt, under brygging gjøres det en del endringer i oppskriften, men det er også moro! Blant annet hadde jeg ikke nok maris otter, så jeg måtte spe på med hvetemalt. Og carafamalten som jeg hadde kjøpt, viste seg å ikke være carafa special (den polerte varianten) som man pleier å bruke til ASIBA. Håper det ikke ødelegger ølet. Etter brygging luktet det herlig av en blanding av lakris og deilig amerikansk humle, så jeg er optimist.
Jeg fikk kun ut ca 18 liter vørter i gjæringskaret på grunn av all humlen. Jaja, værre ting har skjedd. OG ble 1066, akkurat som i oppskrifften. Kryss i taket! Jeg brukte to poser tørrgjær (tror de nærmet seg et år gamle) som ble rehydrert i sterilt vann. Det tok ganske lang tid før gjæringen startet, og den har ikke tatt helt av. Håper det går bra oppi der likevel!
Garm Black Hops (ASIBA)
22 liter, 75% utbytte
Malt:
4,2 kg maris otter
1,2 kg hvetemalt
0,3 kg carafa 1
0,2 kg krystallmalt
0,2 kg mørk krystallmalt
Humle:
50 gr columbus 14,2% FWH
30 gr cascade 5,5% i 30 min
30 gr cascade 5,5% i 15 min
50 gr cascade ved kokeslutt
40 gr columbus ved kokeslutt
Gjær:
S-05 tørrgjær, to pakker
OG(e): 1066
OG(m): 1066
FG(e): 1016 (helst ned mot 1012)
EBC: 52
IBU: 70 (beregnet med 30 min koketid for FWH-humlen)
Mesket ved 65 grader i en time, kontinuerlig skylling. Tilsatte 6 gr CaCO3 og 3 gr natron i mesken, samt 8 gr CaSO4 i skyllevannet.
torsdag 17. februar 2011
Rapport fra bryggedagen
Brygging begynner å bli rutine nå, og gårsdagen gikk for så vidt greit. Jeg slet med å få skikkelig kok på vørteren. Jeg måtte ha lokket nesten helt over gryten, og avdampingen ble ganske lav. Det er ikke bra. Spent på å se om dette ølet blir klart noen gang.
På grunn av den lave avdampingen, endte jeg opp med 23 liter, OG 1046. Nå står ølet på det ene kalde rommet jeg har. I dag tidlig hadde det begynt å bli trykk i karet, men ingen klukking enda. Regner meg full fres når jeg kommer hjem fra jobb i dag.
På grunn av den lave avdampingen, endte jeg opp med 23 liter, OG 1046. Nå står ølet på det ene kalde rommet jeg har. I dag tidlig hadde det begynt å bli trykk i karet, men ingen klukking enda. Regner meg full fres når jeg kommer hjem fra jobb i dag.
onsdag 16. februar 2011
Brygg #36: Amerikansk brown ale
I dag er det brygging av en amerikansk brown ale.
Garm Am. brown ale
22 liter, 75% utbytte
Malt:
3,7 kg marris otter
0,25 kg caramalt ( 40 EBC)
0,25 kg krystallmalt (150 EBC)
0,15 kg sjokolademalt
Humle:
15 gr Simcoe 13% i 60 min
40 gr cascade 5,5% i 15 min
34 gr amarillo og 35 gr cascade ved kokesliutt
OG(e): 1049
FG(e): 1014
EBC: 36
IBU: 31
Mesket i en drøy time ved 65,5 grader. Etter skylling hadde jeg ca 27 liter med SG 1046, dvs ca 90% utbytte.
Nå er koking i gang, og simcoen kastet i.
Garm Am. brown ale
22 liter, 75% utbytte
Malt:
3,7 kg marris otter
0,25 kg caramalt ( 40 EBC)
0,25 kg krystallmalt (150 EBC)
0,15 kg sjokolademalt
Humle:
15 gr Simcoe 13% i 60 min
40 gr cascade 5,5% i 15 min
34 gr amarillo og 35 gr cascade ved kokesliutt
OG(e): 1049
FG(e): 1014
EBC: 36
IBU: 31
Mesket i en drøy time ved 65,5 grader. Etter skylling hadde jeg ca 27 liter med SG 1046, dvs ca 90% utbytte.
Nå er koking i gang, og simcoen kastet i.
onsdag 9. februar 2011
Stout på fat
I går ble paddys day stouten stukket over på fat, sammen med 68 gram sukker. Sikter på et karboneringsnivå på 1,8. Paddys stoppet på 1014, som er litt høyt til å være en tørr stout. Burde helst vært nede i 1011 eller lavere. Alkoholprosenten er ca 4,5%. Prøven smakte greit, litt mye gjærsmak akkurat nå, men vil forsvinne med lagring. Jeg har fortsatt troen på at dette blir et godt øl til St. Patricks day.
Jeg har flere øl på tapeten, en amerikansk brown ale (med mulighet for en barley wine også) og en ASIBA, blant annet. Har plutselig fått veldig lyst til å brygge en ny skotsk ale, 70/- eller 80/- også. Med dette i bakhodet, tok jeg vare på gjæren fra stouten. Gjæren ble vasket med ca 1 liter kokt og nedkjølt vann, og jeg har nå et stort glass med gjær stående i øleskapet, klar til bruk.
Jeg har flere øl på tapeten, en amerikansk brown ale (med mulighet for en barley wine også) og en ASIBA, blant annet. Har plutselig fått veldig lyst til å brygge en ny skotsk ale, 70/- eller 80/- også. Med dette i bakhodet, tok jeg vare på gjæren fra stouten. Gjæren ble vasket med ca 1 liter kokt og nedkjølt vann, og jeg har nå et stort glass med gjær stående i øleskapet, klar til bruk.
mandag 7. februar 2011
Hjemmebrygging i det Hvite Hus.
President Barak Obama har kjøpt seg hjemmebryggeri! Denne ble brygget til Super Bowl finalen, som gikk i natt.
Doh!
I ren paranoiditet (er det et ord?), pleier jeg å stenge av for gass inn i fatene i øleskapet, samt stenge ventilen på CO2-kolben når jeg drar på ferie. Det hadde jeg gjort denne gangen også. Da jeg kom hjem i går, åpnet jeg ventilen igjen, og da sto gassen ut av kolben. Krise! Forsøkte å stenge ventilen, men det lakk likevel. Da var det bare å koble fra slangen på regulatoren og åpne regulatoren. Nå må jeg ta turen til Ernst Nilsen og få fikset ventilen og fylt på mer gass. Doh!
Englandstur
Madammen og jeg hadde en langhelg i forrige uke i England. Vi tok turen til Bath for å besøke en venninne av madammen. Det ble selvsagt en del pubbesøk med tilhørende mat og ale. Det ble ikke noen anledning for skikkelig ølnerderunde, men jeg og typen til venninnen tok en liten pubrunde. Alle pubene vi var innom serverte ales med beer engine (håndpumpe), litt usikker på om alle var cask/real ale, men jeg tror det.
Av steder som kan være verdt å ta turen innom kan jeg nevne Ye Old Farmhouse, som ligger ved siden av Abby Ales Brewery. De hadde tre Abbey Ales når jeg var der, pluss tre til. Smakte på den som bartenderen refererte til som medium, en kobberbrun bitter. Det var favoritten min på denne turen. Mild og god. Skulle gjerne ha smakt fler, men de var stengt da vi gikk hjem, dessverre. Pig and Fiddle og Star Inn hadde også et godt utvalg av ales og sider. Likte meg bedre på førstnevnte, på tross av at det var fullstappet da vi var der.
Kjøpte en flaske med Hegde Monkey (mest på grunn av navnet). Denne var veldig god, og anbefales å prøve (de hadde den på cask på Star Inn).
Skulle gjerne hatt mer tid og anledning til å prøve både flere puber og ales, men alt i alt en meget bra tur. Det er noe eget ved å spise engelsk pubmat med en pint til, mitt på lyse dagen:-) Drømmer om en guttetur (eller i hvert fall barnefri tur) til Storbritannia og reise rundt i landet og besøke puber, bryggerier og destillerier. Inntil videre får jeg spare meg opp til en beer engine og cask.
Av steder som kan være verdt å ta turen innom kan jeg nevne Ye Old Farmhouse, som ligger ved siden av Abby Ales Brewery. De hadde tre Abbey Ales når jeg var der, pluss tre til. Smakte på den som bartenderen refererte til som medium, en kobberbrun bitter. Det var favoritten min på denne turen. Mild og god. Skulle gjerne ha smakt fler, men de var stengt da vi gikk hjem, dessverre. Pig and Fiddle og Star Inn hadde også et godt utvalg av ales og sider. Likte meg bedre på førstnevnte, på tross av at det var fullstappet da vi var der.
Kjøpte en flaske med Hegde Monkey (mest på grunn av navnet). Denne var veldig god, og anbefales å prøve (de hadde den på cask på Star Inn).
Skulle gjerne hatt mer tid og anledning til å prøve både flere puber og ales, men alt i alt en meget bra tur. Det er noe eget ved å spise engelsk pubmat med en pint til, mitt på lyse dagen:-) Drømmer om en guttetur (eller i hvert fall barnefri tur) til Storbritannia og reise rundt i landet og besøke puber, bryggerier og destillerier. Inntil videre får jeg spare meg opp til en beer engine og cask.
Abonner på:
Innlegg (Atom)