Brygg #32 JIPA

JIPA'n er brygget, og det plopper allerede i gjærlåsen. Bryggingen gikk flott og utbyttet ble bra. Eneste skår i gleden var at jeg mistet en del vørter i bunn av kokekjelen. Bazookaskjermen gikk tett nok en gang, men denne gangen på grunn av columbuspellets, totalt 80 gram. Men jeg fikk 19-20 liter, og det er nok til et fat. OG endte på 1068, 6 poeng over planlagt. Det kan man jo ikke klage over.


Garm Jule-IPA
22 liter, 75% utbytte

Malt:
5,2 kg marris otter
0,1 kg caramalt
0,1 kg krystallmalt
0,15 kg mørk krystallmalt

Humle:
45 gr simcoe 11% FWH
25 gram columbus 14,2% i 15 min
25 gr amarillo 9,5% og 50 gr columbs 14,2% etter start kjøling

Gjær:
Wyeast 1272 American Ale II, 2 liter starter

OG(e): 1062
OG(m): 1068
FG(e): 1012
EBC: 21
IBU: 64

Gjæringen er i gang, og når den har roet seg ned, skal tørrhumle med 25 gr amarillo og columbus. Jeg må også høste gjæren for å bruke til en amerikansk pale ale til min svigermors bursdagsfeiring i januar. Har ikke bestemt meg for om jeg skal stikke om for tørrhumlingen eller ikke, for å få tak i gjæren. Time vil sjåv!

-Øyvind

Rapport fra bryggedagen

Bortsett fra tabben med mesketemperaturen, gikk bryggedagen veldig bra. Sluttresultatet ble ca 21,5 liter med OG 1061. I dag formiddag plopper det forsiktig i gjærlåsen, antar dette at seg opp utover dagen. For tiden er det sørgelig lite mørkt øl å oppdrive i heimen (noe fins, men det er lite), så jeg gleder meg til denne er på tapp. Og når denne tappes over på fay skal det brygges motorolje!

Nå gjenstår det bare å finne en dag å brygge JIPA'n (jule-IPA med masse colombushumle) på .

-Øyvind

Brygg #31: Havrestout

I dag brygges det endelig igjen. Årets versjon av havrestout står nå og koker. Forrige helg åpnet jeg den siste flasken med havrestouten jeg brygget i fjor, som fikk 2. plass i NM 2010. Den hadde jeg spart til min samboer, som gikk gravid i vår og sommer, og endelig kunne hun få drikke dette ølet. Jeg fikk også smake litt på denne flasken, og det hadde utviklet seg kjempefint. Den var virkelig knallgod! Dette måtte brygges igjen, og havreflakene ble faktisk brunet i ovnen forrige uke, ca 20 min på 175 grader.

Garm Havrestout
22 lite, 75% utbytte

Malt:
4 kg marris otter
0,75 kg havreflak
0,3 kg roasted barley
0,2 kg svartmalt
0,1 sjokolademalt
0,1 carapils
0,13 krystallmalt
0,1 kg mørk krystallmalt

Humle:
45 grTarget 10,2% i 60 min
25 gr Fuggles, 6,7% i 15 min
20 gr Fuggles 6,7% i 0 min

Gjær:
Wyeast 1968 London ESB Ale, 2 liter starter

OG(e): 1059
OG(m): 1061
FG(e): 1016
IBU: 47 (Tinseth)
EBC: 69

Jeg skulle egentlig meske på 66 grader, for å få et fyldig øl, slik jeg lliker stout. Av en eller annen grunn bommet jeg grovt på mesketemperaturen, og endte opp på 63 grader. Etter å ha tilsatt 2,5 liter kokende vann, var meskekaret fullt, og temperaturen økt til ca 65-66 grader. Med tanken på mengdene med spesialmalt, og gjærstammen, tror jeg faktisk dette vil gi et godt resultat. Utbyttet etter skylling endte på 85%, og det er bra. Jeg brukte 6 gr CaCO3 og 3 gr natron i mesken. Hvor mye dette har å si for det ferdige produktet, vet jeg ikke, men jeg mener å ha fått høyere utbytte etter å ha begynt å justere mesken. Ved brygging av mørke øl tror jeg også det er ganske viktig for ikke å få for sur mesk, og trekke ut tanniner.

Nå gjenstår det kun 20-25 min av koketiden. Krysser fingrene for et godt resultat denne gangen også!

-Øyvind

Porter på flasker og fat

På mandag fikk jeg endelig tid til å tappe porteren på fat og flasker. Porteren gjæret ned til 1016, som jeg er godt fornøyd med. Prøven smakte godt, mye bedre enn prøven fra forrige porter. Jeg kjente derimot ingenting til lakrisroten, så neste gang skal jeg tørre å  bruke mer.
Jeg fikk tappet ut 5 små 0,33 flasker, slik at jeg har til NM 2011, i tillegg til noen store 0,5 liters flasker. I det siste har jeg vært dårlig (les: for lat) på å tappe noe øl på flasker. Det fine med å tappe på flasker er at de kan gjemmes bort i kjøleskapet  i lang, lang tid. I tillegg er det greit i forbindelse med konkurranser som NM. Det går greit å tappe på flasker på fat også, men det er litt mer styr og søl, synes jeg.

Siden jeg bruker øleskapet til karbonering, karbonerer jeg naturlig på fat for tiden. Dette synes jeg egentlig fungerer ypperlig. Jeg kan ikke si at jeg har merket noe til mer bunnfall på grunn av dette. Man trenger ikke å karbonere ølet med en gang man tapper på fat, men jeg liker å gjøre det. Fatet blir også tettere med trykk, noen som kan ha noe å si på holdbarheten til ølet.

-Øyvind

Kvadruppel på flasker

Etter nesten tre uker på gjæringsdunken, ble den mørke, sterke belgiske alen tappet over på flasker på torsdag. FG endte på ca 1013, som jeg er veldig fornøyd med. Etter all sukkertilsetningen, skal OG ha vært ca 1100, hvis jeg regner riktig. Det vil si at alkoholprosenten er på ca 11,5%. En skikkelig skallekløyver, med andre ord! Under gæringen, som foregikk delvis ved ganske høy temperatur, rundt 25-26 grader, luktet og smakte ølet banan. Og ikke bare litt heller! Dette har heldigvis dempet seg betraktelig nå, og prøven fra tappingen smakte veldig lovende. Den er veldig fruktig, og hadde nå en ganske markant smak av alkohol som varmet nedover halsen. Jeg er fryktelig spent på hvordan dette ølet utvikler seg, og belager meg på mange års lagring! Heldigvis ble det en del flasker, så jeg kan smake underveis og følge utviklingen.

-Øyvind

En ny øltype fødes... og ingen vet hva vi skal kalle den!

De fleste hjemmebryggere har vel fått med seg den "nye" øltypen fra statene; svart IPA. Alle er skjønt enige i at dette er en fantastisk øltype, men det er en diskusjon om hva den skal hete. Svart IPA blir jo feil, siden P står for pale. Svart og blek er ikke synonymt! Det første forslaget jeg hørte var Cascadian Dark Ale, og kommer av at de typiske humlevariantene som brukes i dette ølet er fra området Cascadia i USA, og de mente at den første varianten av dette ølet kom fra dette området. Det har visst seg å ikke være sant, og jeg tror nok at mange bryggere på østkysten av USA føler at CDA er tung å svelge.
Det andre forslaget som har kommet frem er American style India black ale. American style viser jo til humlebruken, både typer og mengder. India er tatt med for å vise dens opphav, nemlig India pale ale, og black ale sier seg selv. Forkortelsen blir ASIBA.
Personlig vet jeg ikke helt om jeg liker noen av navneforslagene, men heller mot ASIBA. Men, hva er så en ASIBA?

I følge spesialistene er ikke dette kun snakk om en svart IPA. Det er heller ikke en krysning mellom stout og IPA. Selv om ølet er mørkt, skal det brente preget som mørk malt gir være dempet. Den vanligste løsningen på dette er å bruke mørk malt hvor skallet er polert vekk, slik som Weyermans carafa special (special viser til at skallet er polert vekk). Det skal være mer balanse mellom humle og malt enn i en IPA, og ølet skal være ganske tørt, ikke fyldig som en stout eller porter.

Her er et forsøk på definere stilen av "The Brewers Associatio":

Original Gravity = 1.056 - 1.075 (14-18.2 ºPlato)

Final Gravity =1.012 - 1.018 (3-4.5 ºPlato)

Alcohol by Volume = 5-6% (6 -7.5%)

Color = 25+ SRM

Bitterness = 50 - 70 IBU

Dette synes jeg virker som en veldig spennende øltype, og står på listen over øl som skal brygges (jeg har til og med begynt å leke med en oppskrift). Her kan du lese mer om typen og forskjellige tolkninger av stilen. Det har også vært en artikkel i Brew your own for ikke lenge siden, som du kan lese her.

Noen som har prøvd å brygge en slik? Ble det bra?

-Øyvind