Rent oppskriftsmessig, er det kun humlen som er forskjellig, men det skal ha liten betydning. Det som derimot har betydning, er følgende:
Vannjustering med KOH, eller kaliumhydroksid. Når man brygger mørke øl, trenger man alkalisk vann for å motvirke den mørke malten. Mørk malt gjør mesken og ølet surt, noen ganger veldig surt. Det kommer selvsagt an på mengden og typen mørk malt. Nå skal jeg være den første til å innrømme at jeg sliter skikkelig med å forstå bryggevann. Jeg har hørt på flerfoldige POD-kaster om vann med John Palmer og lest store deler av boken "Water" av Kaminski og Palmer, men når det gjelder justering med tanke på pH, så er jeg fortsatt ganske blank. Men en ting som blir avslørt i boken, som mange kanskje ikke har fått med seg, er at å tilestte CaCO3, kalk, ikke har noen effekt på pH i mesken eller ølet. For at kalket skal løse seg opp trengs det tid og trykk, gjerne begge deler. Han man vann med mye kalk i, er det så klart godt eget til mørke øl. Så hva betyr dette? Jo, man står igjen med tre muligheter for å justere bløtt vann, en trygg og enkel, og to litt mer utfordrende og "farlig".
Den enkle og trygge: Natron, NACOH. Dette får man kjøpt i butikken og er så klart ganske ufarlig. Men natron fremhever maltsødme, og ved større konsentrasjoner (hvor stor virker strides de lærde om, men 100-150+ ppm) kan det gi en saltsmak i ølet (bordsalt er som kjent NaCl). Funker i små mengder, og kan være riktig i øl som tjener på litt sødme.
De "farlige": KOH eller CaOH2, kaliumhydroksid eller kalsiumhydroksid. Advarsel: KOH og CaOH2 er meget sterke baser, og skal håndteres med stor forsiktighet. Les HMS-datablad. Når det er sagt, så kommer i hvert fall KOH som små pellets, som en enkle å håndtere og veie opp, og løser seg fint opp i vann. Man får kjøpt dette på apoteket, men det er ganske dyrt, kr 1800 for to kilogram. To kilogram er antageligvis nok for fire-fem generasjoner med brygging, derfor fikk jeg kjøpe et kilogram av kompisen min.
Den andre store endringen i dag, er at jeg endelig har fått meg oksygeneringsutstyr. En engangsbeholder fra Jula, en regulator og brusestein. Egentlig har jeg et flowmeter også, men niplene var så store i forhold til de på regulatoren og brusesteinen, så jeg har ikke fått koplet den på. Jeg må se på dette senere. Så i stedet for å riste dunken i to-tre minutter, skal jeg bare kjøre oksygen rett i dunken. Ny advarsel, oksygen er ekstremt brennbart, så vær forsiktig med antenningskilder i nærheten, og også materialer som du bruker. Bruk google.
Jeg er veldig spent på å se hvordan ølet blir etter alt dette. Forhåpentligvis skal dette gi renere og bedre gjæring, og et bløtere øl.
Garm Ru II, Rugporter
22 liter, 75 % utbytte
Malt:
3,5 kg pale ale malt
1 kg rugmalt
0,3 kg krystallrug 162 EBC
0,4 kg svartmalt 1450 EBC
Humle:
18 g magnum 12,9 % i 60 min
30 g fuggles 4,2 % i 15 min
20 g fuggles 4,2 % ved kokeslutt
Gjær:White labs wlp002 London ale, 1,2 dl slurry fra #134 Gylden Løve
Innmesk: 62°C. 62°C i 30 min og 72°C i 30 min. Utmesk 78°C i 10 min. Skylt mesken med seks liter vann.
Koketid: 75 min
OG(e): 1.053
FG(e): 1.018
IBU: 32
EBC: 80
Starter gjæring ved 19°C og øker gradvis til 20°C over tre dager, deretter romtemperatur i elleve dager.
Notater:
Etter brygging: Endte opp på 22 liter med OG 1.052. Meget fornøyd med det. Kan økt utbytte igjen skyldes økt pH på grunn av KOH? Vet ikke. Oksygenering var en lek med nytt utstyr. Nå er det slutt på risting. Usikker på hvor mye oksygen jeg tilsatte da, jeg må få montert på det flowmeteret.
22.1.16: Økt temperaturen til 20°C.
27.1.16: Økt temperaturen til 21°C. SG 1.018. God smak.
