Mjød #3 Semisøt mjød

Jeg hentet gjær og gjærnæring på posten i går, og jeg eier ikke tålmodighet. Det ble med andre ord mjødproduksjon i går.

Mens jeg har ventet på pakken, har jeg lest igjennom aktuelle kapitler i The Compleat Meadmaker, samt hørt på The Jamil Show - Mead med Ken Schramm (forfatteren av boken). Jeg fulgte mer eller mindre Kens fremgangsmetode da jeg lagde mjøden. Oppskriften er også i fra boken.

Siden jeg litt hysterisk når det gjelder infeksjoner, koker jeg alt vannet jeg skal bruke, og så kjøler ned. Jeg kokte ca 1,5 liter vann til utblanding av honningen, som jeg litt kjøle seg litt på kjøkkenbenken. Målte ikke temperaturen på det, men det holdt sikkert over 60-70 grader. Jeg tilsatte 1g med Fermaid K, som skal inneholde alt gjæren trenger (ser at jeg også kunne ha brukt Go-Ferm sammen med Fermaid K).
I tillegg kokte jeg 2 liter til utblanding til riktig volum. Dette ble kjølt ned så mye som mulig, men ble ikke så kaldt som det burde ha blitt. Honningen ble satt i varmebad slik at den løsnet fra boksen. Honningen ble så helt oppi det varme vannet, og blandet ut med en miksmaster. Dette var utrolig effektivt, og hjelper med å mikse inn masse luft. Musten (den utvannede honningen, tilsvarende vørter) ble overført til glassballongen, og etterfylt med vann til riktig volum. Dette ga meg en OG på 1116, som var i det området jeg hadde siktet meg inn på. Musten var litt varm, så jeg lot den stå i et kaldt vannbad mens jeg luftet bikkja.

En pakke med Lallemands Lalvin D-47 tørrgjær ble rehydrert i kokt og avkjølt vann. Etter et kvarter tilsatte jeg noen spiseskjer med musten for å tilvenne gjæren det sukkerholdige miljøet den skal utsettes for. Slik sto den mens musten kjølte seg ned. Tror gjæren var i fin form, for det kom et skumlag på toppen ganske raskt. Gjæren ble så tilsatt musten, og mjøden ble ristet godt og lenge før den ble satt et lunt sted for gjæring.

I dag tidlig ristet jeg forsiktig på glassballongen, og masse CO2 kom ut. Dette er vikitg for at gjæren skal trives. Planen er å riste ut CO2 hver dag i fire-fem dager, og tilsette med fermaid K etter tre dager. Deretter blir det å fulge med på utviklingen, og eventuelt riste og tilsette gjørnæring hvis det trengs. Håpet er å få den til å gjære så langt ned den går til gjæren dør, og etterlate litt restsødme (FG rundt 1005-1010). Gjæren tåler ca 14 %, så det skulle tilsi FG 1010.

Det er fortsatt liv...

Det har vært litt stille fra meg i det siste. Det skyldes rett og slett det ikke er så mye brygging for tiden. Men på lørdag skal jeg holde kurs i hjemmebrygging.

På posten ligger en pakke med gjær og gjærnæring tiltenkt brygging av mjød. Jeg har fått kjøpt noen kilogram med lynghonning fra en birøkter som skal bli til to forskjellige mjøder; en semisøt tradisjonell mjød og en metheglin (mjød med krydder). Oppskriftene er tatt i fra boken The Compleat Meadmaker. Jeg vurderer å skaffe litt mer honning og gjære den med brettanomyces.

Både altbieren og havrestouten har kommet seg på fat. Altbieren står til lagring, mens havrestouten har noen dager igjen av karboneringen før den skal settes kaldt. Begge to endte med FG der de skulle, og smakte lovende ved tapping.

Øl like bra som vin?

Kom over en flott artikkel om medias dekning av øl, som anbefales å lese. Og husk at det er vi som forbrukere som må kreve mer av media.

#79 Havrestout

Fortsatt ledige fat, så da må man bare brygge. På fredag ble det brygging av havrestout.

Garm havrestout
22 liter, 75 % utbytte

Malt:
3,3 kg maris otter
0,7 kg munchnermalt
0,7 kg havreflak (ristet i ovn i 20 min ved 175 grader)
0,3 kg roasted barley
0,2 kg sjokolademalt
0,3 kg red crystal

Humle:
33 g columbus 12,9 % i 60 min
15 g fuggles  5% i 2 min

Gjær:
WLP 039 Nottingham Ale, slurry fra bitter

OG(e): 1054
OG(m): 1056
FG(e): 1015
IBU: 46
EBC: 86

Prøvde et litt anderledes meskeprogram denne gangen. Først en time på 66 grader, deretter 20 min på 72 min før utmesk på 76 grader. Antageligvis er det ikke mye å hente på steg nummer to, da burde nok første steg vært kortere, kanskje bare 30 min. Hvis det funker, får jeg den fylden jeg ønsker. Krystallmalten bidrar også. Jeg har begynt å skylle med seks liter vann i stedet for fire, og dette har gitt bedre utbytte. Frykten er for mye tanniner ved for mye skylling, men hittil har jeg ikke merket noe (gjorde det på altbieren og bitteren også). Utbyttet ser ut til å stemme bra med kalkulajonene.

Vanlig kok i 75 min, og ingen whirpool. Startet gjæringen på 17 grader, økte til 19 etter to dager, og har nå tatt den inn i romtemperatur.

#78 Altbier

Jeg lagde gjærstarter til altbier i helgen, men den har blitt stående på kjøkkenbenken noen dager. Jeg fant ut da jeg brygget bitteren at jeg var tom for både caramalt og krystallmalt, som jeg egentlig hadde tenkt å bruke. Jeg hadde tenkt å ta tur til Bryggselv.no, men fikk aldri tid. Men i dag skulle brygge, og erstattet krystallmalten med mørk krystallmalt. Oppskriften er basert på oppskriften til Jamil Zainasheff.

For å vekke liv i gjæren igjen og gjøre den klar for jobb, tappet jeg ut ca en liter vørter fra mesken som jeg kokte i femten minutter, kjølte ned og tilsatte i kolben med gjæren. Etter en time eller to var det fin aktivitet i kolben.

Garm Altbier
22 liter, 75 % utbytte

Malt:
3,3 kg pilsnermalt
0,85 kg viennamalt
0,75 kg munchnermalt
0,3 kg mørk krystallmalt
0,06 kg carafa special II

Humle:
25 g Magnum 14,6 % i 60 min
15 g Tettnanger 4,7 % i 30 min

Gjær:
WLP 036 Düsseldorf Altbier, 2 liter starter ihht mrmalty.com

OG(e): 1051
OG(m): 1058
FG(e): 1015
IBU: 46
EBC: 30

Mesket i 75 min ved 66 grader, 76 grader i ti min. Kokte i 90 min på grunn av mengdene pilsnermalt. Fikk veldig bra utbytte. Skylte med seks liter vann for å kompensere for lang koking, kanskje det er årsaken. Gjæres i to uker på 16 grader.

#77 Bitter

I går dukket det opp en anledning til å brygge. Flaks at jeg hadde vasket gjær i fra amber alen da! Jeg lagde en liten starter på 500ml for å vekke liv i gjæren / sjekke at den faktisk var i live. Det var den i aller høyeste grad. Sommerbitteren min gikk tom for noen uker siden, og jeg liker å ha et øl med lite alkohol tilgjengelig. Derfor falt valget på en bitter. I motsetning til sommerbitteren, som skulle være lys og lett, ønsket jeg å flytte balansen mer mot malt. Jeg hadde mindre caramalt enn jeg trodde (100g mot 250g) og var helt tom for krystallmalt. Jeg brukte det jeg hadde av caramalt, og brukte 300g mørk krystallmalt i stedet for 250g krystallmalt.

Vekten min spilte meg et puss i går. Jeg skulle totalt ha brukt ca 80g humle i går, men etter andre humletilsetting var det kun 20g humle igjen fra en 100g pose... jeg mistenker at jeg har brukt dobbel mengde på 15 min. I så fall blir teoretisk IBU (Tinseth) 44.

Garm Bitter
22 liter, 75 % utbytte

Malt:
3kg Maris otter
0,3kg amber malt
0,2kg biscuit malt
0,1kg caramalt
0,3kg mørk krystallmalt

Humle:
37g challenger 6,4 % i 60 min
20g challenger 6,4 % i 15 min
20g challenger 6,4 % i 0 min

Gjær:
WLP039 Nottingham ale, slurry

OG(e): 1040
OG(m): 1042
FG(e): 1010
IBU: 39
EBC: 25

Mesket i 75 min på 69 grader, kokt i 75 min. Tilsatte gjærnæring og irish moss ved 15 min gjenstående koking. Ølet står nå til gjæring på 18 grader.

#76 Amber ale på fat

I går ble amber alen min tappet over på fat. Det var ledig plass i øletskapet, så den står nå og kvangskarboneres (1 bar og ca 8 grader). FG endte på 1015, ganske nøyaktig det iBrewmaster estimerte (1016), litt lavere enn jeg siktet på. Det gir en abv på 5,9 %. Litt høyt synes jeg, men det skal vel gå bra.

Ølet smakte meget lovende, med et fint, markant preg fra amarillohumlen og sødme i fra krystallmalten. Ølet har også en fin fylde som ikke er for tynn og ikke for tykk. Dette kan bli veldig bra tror jeg. Fargen er også superb.

Jeg er spent på å se hvor klart dette ølet blir. Øl med mye humle blir ofte tåkete på grunn av all humleoljen. Jeg hørte nylig på en episode av The Sunday Session på The Brewing Network (anbefales for alle ølinteresserte med god/dårlig humor) hvor en brygger hadde en teori om at proteiner i fra malt klumper seg med det som skaper humletåke, og dermed feller ut lettere. De mente også at dette ville ha en positiv effekt på smaken. Det er grunnen til at jeg brukte 400 g hvetemalt, nemlig for å teste denne teorien. Burde selvsagt brygge en uten hvetemalt for å se forskjellen. Uansett er dette en interessant teori, og hvis det funker kan det være en god ting å bruke når man brygger IPA og DIPA og sånt. Skal holde dere oppdatert!