Tørrhumlet berliner weisse

I går ble berliner weissen min tappet på fat. Men ikke alt gikk på fat. Flere profiler innenfor surøl (Jay Goodwin, The Mad Fermentationist) har snakket mye om hvor fortreffelig tørrhumlede surøl er. De fleste surøl inneholder brettanomyces, og brett tar opp oksygen, slik at humlen ikke oksyderer. Ved å tørrhumle tilsetter man kun smak og aroma fra humlen, ikke bitterhet (eller i hvert fall svært lite) slik at det ikke oppstår kollisjon med bitterhet og surhet. Derfor tappet jeg fire liter berliner weisse på en liten glassballong med ti gram cascade. Dette skal få stå i noen uker før det på flaske.  

Tørrhumling av ASIBA

I dag har ASIBA'n stått i syv dager. Det tok litt tid før gjæringen kom skikkelig i gang, men det har klukket jevnt og trutt fra dunken de siste dagene i hvert fall. Tok en måling i dag, og da hadde den bare kommet ned til 1028, så jeg håper gjæren jobber fortsatt. Prøven smakte veldig godt, en blanding av stout og IPA egentlig. Det var jo egentlig ikke målet, og skyldes nok i stor grad at jeg brukte carafa og ikke carafa special.

Jeg tilsatte 60 gr columbus (resten av posen) og 50 gr cascade. Jeg brukte pellets denne gangen. Pellets har større overflate en blomst, og avgir derfor mest aroma. I tillegg vil det legge seg på bunn av gjærdunken etter hvert, og jeg slipper å bruke humlepose.

Nå skal ølet få stå i minst en uke til og for håpentligvis vil den  gjære ned til under 1020 i hvert fall.

Flasking av havrestout

Etter tre uker i gjæringskaret stoppet havrestouten på 1020. Ikke bra. Jeg er litt usikker på hva som har skjedd, men antageligvis er for lite oksygen til gjæren svaret. Eventuelt så ble vørteren mesket på for høy temperatur. Dette fordrer en kontroll av termometeret mitt. 

Ristet havregryn bør få ligge en uke eller to etter å blitt ristet, for å fjerne noe svidd smak. Det gjorde ikke jeg, og som følge av det smaker havrestouten min litt mye svidd. Jeg fant derfor ut at jeg ville gjøre et eksperiment. Halvparten av brygget ble flasket, mens resten gikk til et sekundærgjæringskar for tørrhumle med 24 gram EKG . Den skal stå i en uke før den flaskes. Det blir spennende å se om det påvirker smaken i noen særlig grad.

Under er bilder av flasketappingen min.

Ikke alltid lett å opprettholde hygiene med en særdeles nysgjerrig hund i huset. Garm skal gjerne være med på alt fadern driver med. 

Flaskebunnsfyller som passer på tappekranen. Dette er meget praktisk og gjør flasking meget enkelt, og hindrer at oksygen kommer inn i ølet.

Her er kapseltangen min. Ikke den mest avanserte, men den fungerer. Man må være litt forsiktig, hvis ikke kan halsen knuse.