onsdag 23. mars 2016

#136 Bjorleik

Etter mye styr med kjøp og salg av hus, og influensa og omgangssyke på rundgang i familien, fant jeg plutselig inspirasjon og tid til brygging i går. Tidligere, før jul, fikk jeg en liten plastbeholder av en kompis av meg  med kveik fra Granvin. Den hadde han fått av en av de som stakk innom oss på da vi brygget på norsk folkemuseum i sommer. Jeg har fóret den en gang siden jeg fikk den, og da jeg bestemte meg for å bruke en kveld i påskeferien til brygging, lagde jeg en starter. Kveiken hadde da stått noen måneder i kjøleskapet, men allerede etter åtte-ti timer var det god aktivitet i gjæren, og den var ferdig gjæret før det hadde gått et døgn. Kveik er robuste greier!

Dagen før bryggingen var jeg på tur i skogen med bikkja og sanket einerkvister til einerlåg. Einerlåg er desinfiserende, og etter det jeg har lest på blant annet bloggen til Lars Garshol ble det ikke bare brukt for smak i ølet, men også nettopp til desinfisering av gjæringskar og annet nødvendig utstyr. Jeg antar at einerlågen også er med på å holde kveiken og ølet fritt for bakterier.

Einer i maltrøret for å lage einerlåg.

Nå har ikke jeg et tradisjonelt norsk gårdsbryggeri, men en ganske moderne speidel braumeister. Dermed bli dette tradisjonelt norsk gårdsøl møter moderne hjemmebrygging. For å lage einerlåg, fylte jeg godt med einer i maltrøret og vannet ble da pumpet gjennom under oppvarming. Dette er altså meskevannet. Selve oppvarmingen tar bare 30-40 min, og stopper på 62°C. Kanskje er dette noe kort og kaldt. Det ser ut til at de færreste koker einerlågen sin, men kanskje kunne den ha blitt varmere.


Mesken med einer på toppen for å etterligne silen i bunn av tradisjonelle meskekar.


Etter å ha laget lågen, løftet jeg ut røret og kastet einer i skogen. Deretter ble maltet tilsatt på vanlig vis, men på toppen av mesken la jeg noen små greiner med einer. Dette vil normalt ligge i bunnen av meskekaret og fungere som en sil, men igjen, jeg har ikke et tradisjonelt oppsett. Heretter var det normalt brygging hele veien ut. Jeg glemte meg litt på kjølingen, og kom helt ned i 19°C. Tradisjonsbryggerne kan gjære på så høye temperaturer som 30-40°C! Jeg har plassert gjæringsdunken ved siden av panelovnen nede  i underetasjen, i håp om at det skal hjelpe å holde temperaturen på rundt 25°C.

Garm Bjorleik, brygget med ekte norsk kveik fra Granvin
22 liter, 75 % utbytte

Malt:
4,3 kg pale ale malt
0,7 kg lys münchnermalt

Humle:
30 g saaz 3,2 % i 60 min
30 g goldings 4,2 % ved kokeslutt

Gjær:
Kveik fra Granvin

Innmesk: 62°C. 62°C i 30 min og 72°C i 30 min. Utmesk 78°C i 10 min. Skylt mesken med seks liter vann.


Koketid: 75 min
OG(e): 1.052
FG(e): 1.012
IBU: 10
EBC: 11

Gjæres varmt uten temperaturkontroll.

Notater:

Etter brygging: Endte opp med 23 liter søt vørter med OG 1.046. Tilsatte kveiken og oksygenerte med ren oksygen i ett minutt.

9.3.16: Tappet på fat. FG 1.012, 4,6 %. Etter å ha smakt vossabrygg på Smakselv, vil jeg påstå at dette er ganske langt unna, men likevel er det noe kjent med sitrussmaken. Siden jeg ikke har tilgang på gjæringsskapet mitt, klarte jeg ikke å holde ølet varmere enn 25°C under gjæringen. Neste gang skal det bli skikkelig med 35-40°C. 

Jeg lot fatet stå med et lite trykk litt over en dag for å få litt kullsyre, men tradisjonelt skal vel dette serveres flatt. Da hadde det nok hjulpet om alkoholprosenten lå på rundt 7-8, får å få mer fylde. Spent på hvordan denne smaker etter litt modning på fatet. Blir vel å prøve litt i helgen, tenker jeg.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar