Reaktivert gjær i en liten gjærstarter. Brukte kort tid på å våkne fra dvalen, og kom nesten ut av gryten. |
Jeg har delt tørrhumlingen opp i to runder, etter tips fra Jamil Zainacheff. Humlen har en tendens til å legge seg på bunnen av gjæringskaret, og selv om man da slenger oppi masse humle, så blir kontaktflaten liten. Derfor kan det lønne seg å dele opp. Dette er selvsagt mer aktuelt for store bryggerier med sylindrokoniske gjæringstanker, hvor tverrsnittet blir mindre i bunden av tanken.
Garm Enslaved (am. IPA)
22 liter, 75 % utbytte
Malt og sukker:
5 kg pale ale malt
0,4 kg hvetemalt
0,2 kg pale crystal malt 75 EBC
0,3 kg sukker
Humle:
30 g magnum 13 % i 60 min
30 g chinook 12,7 % i 10 min
30 g amarillo 9,2 % i 10 min
30 g chinook 12,7 % ved kokeslutt
30 g amarillo 9,2 % ved kokeslutt
20 g chinook tørrhumle i 10 dager
20 g amarillo tørrhumle i 10 dager
20 g chinook tørrhumle i 5 dager
20 g amarillo tørrhumle i 5 dager
Gjær:
White Labs wlp001, 1,1 dl slurry
Koketid: 75 min
OG(e): 1.064
FG(e): 1.010
IBU: 62
EBC: 13
Starter gjæring ved 18°C og øker gradvis til 20°C over tre dager, deretter romtemperatur i elleve dager.
Notater:
Etter brygging: Endte opp med 22 liter, OG 1.060. Litt lavt, men det går vel bra. Bitterheten er ikke skyhøy.
24.5.15: Aktiv gjæring allerede i dag tidlig.
25.5.15: Økt temperaturen til 19°C for å sikre god utgjæring.
26.7.15: Økt temperaturen til 20°C på morgenen, og tatt inn i romtemperatur på kvelden. SG 1.025. Gjæringsdunken ble pakket inn i et ullteppe for å holde på varmen (mistenker at det er noe kaldt i underetasjen).
27.5.15: Tilsatt 20 g chinook og 20 g amarillo tørrhumle.
1.6.15: Tilsatt 20 g chinook og 20 g amarillo tørrhumle.
1.6.15: Tilsatt 20 g chinook og 20 g amarillo tørrhumle.
7.6.15: Tappet på fat. FG 1.012, 6,3 % abv. Er ikke ledig plass i øleskapet, så da karboneres fattet naturlig og lagres så kaldt inntil videre.
14.6.15: Etter en uke på badet (25°C) er fatet nå satt i gjærings-/lagringsskapet på 5°C.
Hei, gjærer du rett i gryta?
SvarSlettHei. Gjærstarten gjæret i kjelen som jeg kokte vørteren i. Da slapp jeg å styre med å desinfisere en ny beholder, og det er ikke alltid like lett å få slurry oppi en erlendmeyerkolbe(avhengig av gjæren). Selve gjæringen av ølet foregikk i en vanlig gjæringsbøtte.
SvarSlettHei, opplever du at naturlig karbonering på fat gir bedre opplevelse av en IPA mtp hvordan det føles i munnen samt rent smaksmessig sammenliknet med omstikk fra primærgjæringskar ned i nytt kar med sukkerlake og deretter tappet på flaske?
SvarSlettHei. Jeg har aldri prøvd å smake forskjell, så jeg skal ikke si for sikkert. Min oppfatning er at CO2 er CO2, enten det er på fat eller flaske, "kunstig" eller naturlig.
SlettEn forskjell mellom flaske og fat, er avstanden gjæren må falle til bunns. Det tar generelt lenger tid å få et klart øl fra fat, på grunn av dette, siden man tapper fra bunnen. Det gir absolutt en smaksforskjell i starten, spesielt for øl man ønsker å drikke ferskest mulig. Men det har jo ingenting med selve karboneringen.
Ved karbonering på fat har man større mulighet til å begrense oksygenopptaket ved omstikking, og det kan også gi en smaksforskjell. Hvor mye av oksygenet som tas opp av gjæren under karboneringen, vet jeg ikke. Det er ikke sikkert den tar opp noe i det hele tatt. Oksygen og humle er meget dårlig kombinasjon, så kanskje er det en viss fordel med fat med tanke på dette.
Men alt det jeg skriver her er bare synsing:)
Takk for utfyllende svar, lærte noe nytt :)
Slett